Om å komme fra et ganske så lite sted

Nyhetene har vært stappet fulle av den påkjørselen av faren til Stella de siste dagene. Saken er jo selvfølgelig helt horribel, en uskyldig mann ble påkjørt og forlatt døende i veikanten. Det er ingenting med det man kan le av, eller unnskylde. Jeg aner ingenting om hva som skjedde, men jeg håper inderlig at dersom det noen gang skulle være meg som er så uheldig å bli involvert i noe slikt, så tar alle involverte parter det ansvaret de har i saken.
Jeg har vokst opp på dette stedet hvor pappan til Stella døde. Jeg har kjørt langs den veien utallige ganger, og da facebook begynte å fylles opp av gateadresser og pekefingre, kjente jeg at det var nysgjerrigheten og ikke avskyen som meldte seg først. Det er litt ekkelt å kjenne igjen et hus på TV hvor de mener det bor en potensiell drapsmann.

Som i tettsteder i flest, tror jeg, vet "alle" hvem det er snakk om med en gang.  I gamledager møttes man i butikken, eller på kaffeslaberas eller hvordan i alle verden man spredte sladder i gamle dager. Jeg aner ikke, jeg tror det var før min tid. Med sosiale medier og google maps skal det lite til å vite hvem det er snakk om selv om jeg bor i Berlin. Hadde jeg villet, kunne jeg antageligvis visst akkurat hvem det var snakk om i løpet av fem minutter. Jeg har fått meldinger på mobilen med rykter om hva som skjer, konspirasjonene sprer seg og jeg sier jo ikke akkurat ifra at jeg ikke vil ha noe av det. Jeg er ikke det spor bedre.

Janteloven trer i kraft når noen gjør det bra, men det er mye av det samme som sprer seg når det skjer noe i nærheten også. Alle tror de kjenner alle i sånne situasjoner. Jeg har aldri møtt noen av dem, så vidt jeg vet, men nå kjenner jeg dem jo. Jeg tar det rett og slett litt personlig når noe slikt kan skje med "mitt" hjemsted, med "mine". Samtidig har jeg jo faktisk ingenting med dette å gjøre.

Egentlig er det litt ekkelt å vite så mye, lenge før saken er oppklart. Og når noen først er pekt ut, skal det mye mer til for å faktisk bli kvitt stempelet igjen, når du er dømt på trykk på nett. Mest sannsynlig blir det aldri helt borte når det først har skjedd.  Noen ting passer kanskje fortsatt bedre på kaffeslaberas enn i sosiale medier?


__________________