Ja, den var kanskje litt billig den vitsen der. Men likevel da, hvor mange kan egentlig dra den samme? Det kan i alle fall Viola og jeg, som relativt tilfeldigvis dro på tur til Oman sammen. I hovedstaden Muscat, bor Jahnawi, som bodde på samme internat som meg i Pune, og vi var så heldige å vi vist rundt i landet av både henne og familien hennes.
Så hva venter i Oman? Vi hadde ikke peiling. Jeg hadde så vidt rukket å kjøpe Lonely Planet boken over de arabiske landene, da vi landet og jeg tror egentlig ikke vi hadde så mange forventninger. Likevel fikk vi mye, uten at jeg er helt kapabel til å si hva vi fikk. Da er det godt å kunne åpne kameraet og la bildene forklare. I Oman var det flotte strender, imponerende natur og uendelig mange hvite bygninger. I begynnelsen ble bygninger malt hvite fordi det var så sterk sol der, nå sier loven at alle bygninger som ikke er offentlige skal være hvite. De eneste fargerike husene i landet tilhører kongen. Sånn som dette:
Noen av bildene i dette innlegget har jeg fått låne fra bloggen til Viola. Takk for det
Ellers fikk vi også gjort et lite forsøk på shopping mens vi var der, må Muscats ganske kjente sølv marked, eller souk, som de kaller det. Der får man ikke kjøpt så mye sølv, men mye annet fint slikt som antikviteter. Hadde det ikke vært for at jeg allerede hadde kofferten full av flyttelass fra India, hadde jeg nok ganske sikkert fyllt den her med ting som jeg ikke visste at jeg trengte før jeg så dem.
I Oman er det ingen skatter eller avgifter på bensin, noe som gjør at det er utrolig billig for innbyggerne å ha egen bil, og det blir veldig billig å leie motordrevne leketøy, som firhjulinger til å kjøre i sanddyner med og vannscootere. Vi kjørte vannscotter inn i solnedgangen, det var dritkult!
Den siste kvelden i Oman tilbragte vi hjemme hos familien til Jahnawi, der søstern hennes hadde laet mat. Familien hennes er indisk, så jammen fikk jeg ikke gitt Viola en liten smak av India mens vi var ute og reiste også. Kjempe kjekt. Familien hennes var jo utrolig koselig, og det var skikkelig stas å få komme hjem og se hvordan de hadde det. Faren til Janvi har antageligvis verdens kuleste jobb også; han er kongen av Omans personlige godterimaker. Det er jo egentlig et mirakel at vi ikke måtte trilles ut av Oman.
Ah, for et artig land Oman var. Jeg håper virkelig jeg får muligheten til å reise til arabiske land igjen senere, det var litt av en opplevelse. Det er så annerledes enn hjemme, og veldig annerledes enn resten av Asia også. Fingres crossed for more =)
______________
Så hva venter i Oman? Vi hadde ikke peiling. Jeg hadde så vidt rukket å kjøpe Lonely Planet boken over de arabiske landene, da vi landet og jeg tror egentlig ikke vi hadde så mange forventninger. Likevel fikk vi mye, uten at jeg er helt kapabel til å si hva vi fikk. Da er det godt å kunne åpne kameraet og la bildene forklare. I Oman var det flotte strender, imponerende natur og uendelig mange hvite bygninger. I begynnelsen ble bygninger malt hvite fordi det var så sterk sol der, nå sier loven at alle bygninger som ikke er offentlige skal være hvite. De eneste fargerike husene i landet tilhører kongen. Sånn som dette:
Noen av bildene i dette innlegget har jeg fått låne fra bloggen til Viola. Takk for det
Ellers ser landet mer ut som dette:
Vi roamet (rånet) rundt med Jahnawi, broren og søstern hennes, som var kule nok til å ta oss med rundt i nesten hele Muscat og omegn for å vise oss alt det flotte Oman har å by på. Og det er litt av hvert. Det aller flotteste må nok være naturen. Oman er fyllt av solgule fjell og knallblått hav. Heldigvis blåser det litt fra havet - noe som er helt nødvendig, siden det er et sted mellom 45-50 grader i skyggen. Til og med jeg satt pris på airconditionen!
Ellers fikk vi også gjort et lite forsøk på shopping mens vi var der, må Muscats ganske kjente sølv marked, eller souk, som de kaller det. Der får man ikke kjøpt så mye sølv, men mye annet fint slikt som antikviteter. Hadde det ikke vært for at jeg allerede hadde kofferten full av flyttelass fra India, hadde jeg nok ganske sikkert fyllt den her med ting som jeg ikke visste at jeg trengte før jeg så dem.
I Oman er det ingen skatter eller avgifter på bensin, noe som gjør at det er utrolig billig for innbyggerne å ha egen bil, og det blir veldig billig å leie motordrevne leketøy, som firhjulinger til å kjøre i sanddyner med og vannscootere. Vi kjørte vannscotter inn i solnedgangen, det var dritkult!
Den siste kvelden i Oman tilbragte vi hjemme hos familien til Jahnawi, der søstern hennes hadde laet mat. Familien hennes er indisk, så jammen fikk jeg ikke gitt Viola en liten smak av India mens vi var ute og reiste også. Kjempe kjekt. Familien hennes var jo utrolig koselig, og det var skikkelig stas å få komme hjem og se hvordan de hadde det. Faren til Janvi har antageligvis verdens kuleste jobb også; han er kongen av Omans personlige godterimaker. Det er jo egentlig et mirakel at vi ikke måtte trilles ut av Oman.
Ah, for et artig land Oman var. Jeg håper virkelig jeg får muligheten til å reise til arabiske land igjen senere, det var litt av en opplevelse. Det er så annerledes enn hjemme, og veldig annerledes enn resten av Asia også. Fingres crossed for more =)
______________
1 comment:
Jeg vil også til Oman :-)
Post a Comment