Forandringens tid

Det er mye som endrer seg for tiden, det skjer så mye spennende i livene til flere av dem jeg kjenner nå. Uten at jeg liker å innrømme det, tror jeg vi er i ferd med å bli litt voksne av oss. To av venninnene mine har nettopp har kjøpt seg hver sin leilighet i Tønsberg og Bergen. Jeg har kommet inn på skole i Tyskland, en annen venninne av meg reiser i dette nu til Manchester.

For ikke å snakke om alle dem som reiser enda lenger: til Kina, USA og Singapore. Tre gode vennner av meg er i ferd med å levere inn masteroppgavene sine. En barndomsvenninne av meg ble nettopp gift, en annen venter sitt andre barn. Shit man, verden utvikler seg så raskt. Jeg liker det jo, men samtidig lurer jeg på hva som egentlig venter der fremme.



Kommer vi til å klare å holde kontakten alle sammen? Hvem er det jeg sitter og drikker vin og prater om livet med om fire år? Hvor i landet kommer jeg til å være, hvis jeg er i Norge i det hele tatt? Hvilket ansvar kommer jeg til å sitte med? Kommer jeg til å klare å bemanne det enorme studielånet som venter etter syv års studier?

Jeg liker tanken på å bli voksen, litt i alle fall, men jeg er utrolig glad for at jeg får noen år til nå, til å "finne meg sjæl". Det kan godt hende dette er den siste gangen i livet mitt det bare er meg å ta hensyn til, og jeg skal leve det fullt ut.

Jeg gleder meg så sykt til å sitte på en kafè i Berlin, med nye studievenner, forelesningsnotater og skolebøker. Jeg gleder meg til å flytte til et land der guttene inviterer jentene på ordentlige dater for å bli kjent. Til å bestille mer brie med chilli, mørk sjokolade og til å drikke rødvin hele tiden. Til å kjøpe verdens største seng og et enormt klesskap som rommer alt jeg eier. Til å finne en måte å bli enda bedre i presentasjonsteknikk og ha det gøy med det. Jeg gleder meg til å starte den neste etappen i retning voksenlivet, men en liten stund til skal jeg bare være student. (I Berlin, nevnte jeg det?)

___________

Gabriellas sång

Dette er Gabriellas sång, fra filmen Så som i himmelen. Det er rart hvordan denne sangen passer til så mange ulike settinger.


Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bort om orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag

Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv

Verdens nydeligste melodi
Verdens fineste sangtekst
Verdens sanneste sannhet

____________

No is just not acceptable

Det er mye som aldri kommer til å gå akkurat som man vil her i verden, men er det noe man virkelig vil - er det som oftest verdt å kjempe for. Det har tatt nesten fire måneder. Jeg har sendt i alle fall 30 mailer. BI har utsatt fristen min for å takke ja eller nei til studieplassen min ved fire ulike anledninger. Kunnskapsdepartementet hjalp meg med å dokumentere saken min frem til en time før bomben gikk av i regjeringskvartalet.

Det har vært en god del frem og tilbake, men det fungerte. I går kveld fikk jeg verdens herligste mail i innboksen min: jeg har kommet inn på masteren på handelshøyskolen i Berlin!! Eller Berlin School of Economics and Law på engelsk, eller Hochschule für Wirthschaft und Recht Berlin - på tysk, som jeg skal lære meg nå. Jey!

Masteren jeg har kommet inn på er i International Business and Consulting, med spesialisering i Strategic Management. Masteren er bygget opp av et års vanlig undervisning, et halvt års internship i en bedrift og til slutt et halvt år til å skrive masteroppgaven. Det går an å lese mer om det her.  Herremann som jeg gleder meg! Jeg hadde nesten gått tom for håp om at det kunne komme til å gå, det har vært så utrolig mye som har gått galt i søknadsprosessen. Heldigvis har det vist seg å være verdt alt arbeidet det har vært å få det til.

Her står jeg da, relativt stressa utenfor skolen, etter å ha reist ned til Berlin for å møte en av rådgiverne ved skolen forrige uke.

Så hvordan gikk det egentlig til at jeg fikk endret et "nei, skolen din kvalifiserer deg ikke til studiet du har søkt på" til "du er hjertelig velkommen"? Det kan hende dere må klikke dere inn på dette bildet for å se hva som står, men under er malen for hvordan man kommer inn på master studier i Tyskland. Dersom man er maks uheldig, men ikke finner seg i et avslag man ikke er enig i altså.

Trykk på bildet for å se hvordan man kommer inn på master i Berlin

Tydeligvis ordner det seg for snille jenter da.

Eller flittige studenter.

En av to?

___________

To nye oppdagelser

Den siste tiden har jeg kommet over to nye herligheter jeg herved vil dele med verden rundt forbi meg:


1. Forfatteren Helene Uri

Helene Uri er vel opprinnelig språkforsker så vidt jeg vet, og når hun ikke holder på med det, skriver hun fantastiske bøker. Eller, fantstisk bok da, i alle fall, jeg har bare lest denne her til nå. Likevel har hun allerede rukket å snike seg inn som favorittforfatteren min. Hun skriver vanvittig bra! I helgen gikk jeg til innkjøp av neste bok i rekken, og gleder meg allerede til å åpne den.  

Hvis du liker bloggen min, så vil jeg med en relativt stor sikkerhet påstå at du kommer til å like det hun skriver. Jeg syntes i alle fall selv at skrivemåten ligner veldig på hvordan jeg eventuelt ville skrevet, dersom jeg skulle blitt forfatter. Deilig ukomplisert sarkasme blandet med nerdete kunnskap, flere kleine "the office" øyeblikk, merkelige tilfeldigheter, og små røde tråder du kan gjette på gjennom hele boken. Anbefales!

2. Choco Bloc

OK: jeg har oppdaget verdens beste sjokolade! Fant den på flyplassen i Berlin, og var heldigvis smart nok til å smake litt på den før vi satt oss på flyet. Endte med å kjøpe aaalle de hadde igjen. Sveitsisk kvalitetsjokolade sådan. Den minner litt om toblerone, både i utseende og i innhold: mandler og honning. Digg!

Så der forsvant flere hundre kroner ut av visakortet mitt - til sjokolade. Jada. Og det var verdt hver eneste krone. Jeg kjøpte den med 72% kakao, men den finnes i fem andre versjoner også, blant annet med melkesjokolade og hvit sjokolade. Har ikke sett den i Norge noen gang, men fra nå av kommer alle jeg kjenner til å bli sendt på leting etter denne når de er i utlandet. Love it!

_____________

Joda...

Jada så...

Noen ganger snubler jeg over ting jeg er litt usikker på, men håper håper håper at er ment ironisk fra alle de involverte partene. Særlig de partene som går på samme skole som meg.

Kilde: http://www.730.no/

_______________

Ode to statsministeren

Noen typer maur kan bære opp til 50 ganger sin egen vekt. De tåler femti ganger så mye som de ser ut til, femti ganger mer enn de på en måte gir uttrykk for når vi ser dem. Maur kan bære uendelig mye mer enn vi gir den æren for - fordi den må. Fordi det er et behov for det. Flokken dens trenger at den holder seg oppreist, bærer sin del av børen og holder ut. Flokken dens trenger at den er rak i ryggen gjør det som trengs, i hvilket som helst vær, og helt frem til flokken har kommet i mål.

Vi har en statsminister vi, som jeg tror ligner litt på en maur. Den siste måneden har han stilt opp i TV-programmer og intervjuer, han har holdt taler, gitt klemmer og stått støtt. Dag ut og dag inn har han vært statsminister. Jens Stoltenberg har vært den beste statsministeren Norge kunne ha drømt om gjennom den siste måneden. Etter angrepet på regjeringsbygget og Utøya har han vært der. Han har sovet for lite, han har snakket til folket og verden. Han har sagt akkurat det vi trengte å høre alle sammen. Samtidig som han har vært den perfekte statsministeren etter terrorangrepet, har han også hatt sine egne ting å arbeide seg gjennom.

Jeg lurer på hvordan han kan ha klart det. Statsministerens arbeidsplass ble angrepet, øya han har tilbragt uendelig mange somre på ble angrepet. Han mistet kolleger og venner. Han har fulgt venners familiemedlemer til graven, holdt taler til barn som så opp til ham, barn han kjente godt og som han skulle ha arbeidet med senere. Noe så for jævelig. For en styrke. For en utholdenhet.

Mauren kan jo bare gå og legge seg.

_______________

Kjære du

Det er ikke min historie å fortelle, den er din. Jeg har ingenting med å fortelle noe om hva jeg møtte, men i dag fikk jeg et lite innblikk i hva du har vært igjennom. Det er så mange inntrykk. Jeg forstod litt mer av hvordan det må ha vært, og det var flott å se hvor godt de tar vare på dere. Hvordan dere tar vare på hverandre. Det var forferdelig, men samtidig var det litt fint å få være med deg ut dit i dag.

De er ikke mine traumer, de er dine. I dag fikk jeg oppleve en liten del av hvordan Norges mest omfattende terrorhandling faktisk var. Jeg fikk se noe av all den jævelskapen som fant sted på Utøya 22. juli 2011. Mens du var der. Jeg tror aldri noen av oss som ikke var der noen gang kommer til å forstå.

De var ikke mine venner, de var dine. Du er en av mine, og i dag skjønte jeg nøyaktig hvor heldig jeg er som fortsatt har deg i hverdagen min. Herregud, så glad jeg er for at jeg fortsatt har deg. Selv om jeg ikke var der selv, kjente jeg i dag hvor preget jeg har blitt av dette. Det var som jeg skrev helt forferdelig, det som møtte meg, men det satt så mange brikker på plass. Jeg håper jeg fikk vært der for deg, på den måten du trengte.

De er ikke mine opplevelser, de er dine. Jeg er utrolig takknemlig for at du tok meg med, at du valgte meg av alle, som den du tok med deg ut på Utøya i dag. Det er kanskje det aller tøffeste jeg har vært med på - og jeg har vel ingen forutsetninger for å forstå hvor vanskelig det må ha vært for deg. Det var så flott å legge ned roser med deg der for de tre fra Rogaland. De som på en måte var våre. Og at du midt i alt sammen ble med meg for å legge ned en rose der han fra Eidsvoll - min egen hjemkommune - ble funnet også.

Det er ikke jeg som må arbeide meg gjennom alt sammen, det er du. Jeg håper jeg klarer å være der på alle måtene du trenger meg.


________

Nytt år, nye muligheter

Hvis du er i ferd med å bevege deg inn i et nytt semester, kan det kanskje være på tide å tenke litt på hva du egentlig har lyst til å få ut av dette studielånet du er i ferd med å pådra deg? Bor du i tillegg i Stavanger, kan du denne uken finne meg på forsiden av Stavanger Aftenblads Jobb og Utdanningsmagasin, som står utstilt rundt på høyskolene og universitetet. Der har de laget en flott oversikt over ulike muligheter man har til å få det lille - men kanskje avgjørende - ekstra ut av din studiehverdag.

Løp og... vel... les!

Var vel ikke akkurat superheldig på det bildet der,
men det er jo ikke akkurat det som er poenget med artikkelen heller da.

__________

Et døgn i Berlin

Gjett om ikke jeg har rukket å være et døgn i Berlin siden sist også da. Der har jeg vært sammen med pappaen min og i løpet av denne dagen rakk vi å besøke Kulturbryggeriet, TV-tårnet, Handelshøyskolen i Berlin, shoppe på Berlins mest kjente kjøpesenter Ka De We, ro med en båt i Neuer See i Tiergarten og å spise og drikke utrolig mye god mat.

Her er noen glimt:

Noen av de gode smakene Tyskland hadde å by på denne gangen

Alexanderplatz

Parkering på tysk...

Utsikt fra TV-tårnet. Litt til venstre i bildet kan man se Unter den Linden, og bak der er Brandenburger Tor og den enrome hagen bak der igjen er Tiergarten.

Midt i mitt kreative rot, mens vi prøver å finne ut hvor vi skal

 

Inne i et av de mest kjente jødiske kvartalene. Det var kjempe fascinerende, det virker som om man kan gå gjennom portrom i all evighet, og alltid finne en ny bakgård.

 

Dette er stedet vi spiste lunsj på, ved Neuer See midt i Tiergarten. Kjempe kjekt.
Der kunne man leie robåt og ro rundt ute på vannet, så det måtte vi jo så klart prøve.

Ser det ikke ut som om jeg er den fødte roer da?

____________

Bilder fra London #1

Javel. Da har i alle fall jeg vært ute og reist en ukes tid. Hva har du gjort? Neida, jeg skal ikke gni det inn at jeg har "ferie" og du må jobbe Sara. Siden det var opprør i London sentrum, ble på en måte denne ferien litt annerledes enn planlagt også da, men den var definitivt en fantastisk ferie likevel. Ikke at jeg egentlig hadde planlagt så mye, men vi holdt oss stort sett til å gjøre morsomme ting i bydeler vi visste var trygge da. I alle fall frem til vi traff på mr. Wine på onsdagen. Etter det ble vi litt tøffere. Her kommer det noen bilder av litt av det jeg har gjort mens jeg var i London:

Jeg har vært turist, og tatt bilder ved steder man bør ta bilder i London

(Dette er fra den gamle handlegaten i Kingston) 

Jeg har stiftet nye bekjentskaper

(se også: Filmen til Viola)

Sittet langs Themsen og drukket kaffe og vært mer turist

Gått litt langs Themsen også

Laget den tradisjonelle engelske baksten "Vaffel"

Shoppet...

....en del...

Drukket godt og spist god mat med nye og gamle venner

Vært i ekstase over å få sitte forrerst, øverst i en sånn rød toetasjesbuss

Spilt en veldig morsom versjon av "Gjett Hvem"

Flere bilder følger i innlegget under...

______________

Bilder fra London #2

Litt flere bilder fra det jeg har gjort i London denne uken:

Svidd av en del kroner i Camden Market. Loved it!

Vært litt mer turist...

Blitt med Nina på neglesalong og fått fransk manikyr

Mh, det var helt fantastisk!

Hva gir man vel ikke for tretti minutters dulling med hendene?

Vært på musikal. Vi så altså Chicago. Der hadde de fotoforbud, så det er ikke så mye å vise frem sånn i etterkant.

Hvis man tar t-banen til Leicester Square, finnes det et utsalgssted som selger rabatterte billetter til musikalene i London. Det er jo veldig ålreit! Vi fikk våre billetter til halv pris, og plassene var kjempe bra. Pass på at du ikke går til en av de mange "falske" bodene i begynnelsen bare. De har billetter til musikalene, men du risikerer å få plass rett bak søylene eller lignende. Musikal er jo liksom morsomst når man ser scenen da.

Jeg ble litt overrasket over at de advarer mot barn, og ikke hunder i bakgårdene sine i England. Vel, sett fra den andre siden, så var det 11/12-åringer med på opprørene i London mens jeg var der da, så det er kanskje et behov...?

Vi har tatt metroen

Og selvfølgelig vært på Starbucks. Masse masse masse

Jeg stiftet enda flere bekjentskaper

Og shoppet litt til. Jepp, jeg har med fem nye par sko hjem. Elsker hvert eneste par

Ser det ut som om jeg har hatt en bra uke eller? Det har jeg altså.
Tusen takk for en fantastisk uke Nina!

___________

Hjemme fra London

Nå er jeg tilbake fra det store utland, etter en helt fantastisk uke! Endelig har jeg funnet sengen etter mye reising og en kveld med gamle kjente i Eidsvoll. Bilder fra turen kommer etterhvert, nå er jeg for sliten. Dessuten skal jeg på jobb i morgen, og tjene inn noen av de uendelig mange kronene jeg har dratt mastercardet for.

Tok et snapshot i kveld av et av røverkjøpene mine, som dere kan få se inntil videre da.
Loving it!

_________

Til min skjønne bloggleser Viola

____________

Jada så...

Your car is German.
Your vodka is Russian.
Your pizza is Italian.
Your kebab is Turkish.
Your democracy is Greek.
Your coffee is Brazilian.
Your movies are American.
Your humour is Jewish.
Your tea is Tamil.
Your shirt is Indian.
Your oil is Saudi Arabian.
Your electronics are Chinese.
Your numbers are Arabic and your letters are Latin...

...And you complain that your neighbour is an immigrant?"





_______

London-riots

Jeg kan liksom det med å velge reisemål da. I det jeg landet på Heathrow i går blusset det plutselig opp branner rundt om i hele London sentrum, og der stod jeg. Uten returbillett. Heldigvis bor Nina (som jeg bor hos mens jeg er her), et stykke utenfor sentrum i en bydel kalt Kingston. Her er det bare fornøyde mennesker tror jeg, de griller i alle fall i hagene sine fortsatt. Siden vi ikke var helt sikre på hvor trygt det er å være inne i London, har vi derfor overkompensert med shopping og kaffe ved Themsen. Fantastisk hyggelig, men jeg gruer meg litt til å komme meg inn på nettbanken da. Det er jo så gøy med butikker man aldri besøker ellers!

Det er likevel tydelig at politiet og butikkeierne er redde for at noe skal komme til å skje, for alt stengte plutselig halv seks. Hjem bar det og i kveld blir det derfor bringebær i solen og film på sengen. Passer egentlig ganske bra, det er utrolig lenge siden jeg bare har hengt med Nina, sånn som da hun bodde hjemme i Stavanger. På kartet under kan du se hvor opptøyene er, også ser du Kingston nede i venstre hjørne. Hallo, det er i alle fall femten minutter unna her, ikke noe problem dette her?




Bilder fra shopping og kos dukker opp når jeg kommer hjem og alle fortsatt er like hele.

_______

Påvirkelige meg

Noen ganger er det et helvete å leve i en verden fyllt med reklame, andre ganger er det helt fantastisk. Som når SAS spør på nettsidene sine om nettopp jeg er under 26 og impulsiv. Klart jeg er det? Hva gjelder det? Så nå har jeg bestilt meg en enveisbillett til London. Vil du være med, så heng på. Jeg reiser om fem timer.

____________

Lørdag kveld

I kveld skulle jeg egentlig levd det superfancy livet på Solliplass, med en smashing venninne som til vanlig studerer på NHH. Vi stod på gjestelisten og skulle bare spankulere rett inn. Kvelden skulle bli fortsettelsen på vinen, sushien og minglingen i går kveld. Åh, for et fantastisk liv jeg lever. Hadde jeg bare vært gift med en halvgod fotballspiller, hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for noe.

Jeg hadde ikke trengt å uroe meg et sekund for det faktum at jeg har min siste arbeidsdag på sommerjobben min i morgen. Sommerjobb er vel kanskje relativt akkurat nå, ettersom jeg for øyeblikket ikke aner om denne sommeren varer til neste uke, eller...vel...neste sommer. Jeg hadde en milliard planer for hva livet mitt skulle inneholde denne høsten, de har ikke blitt noe av. Jeg har gledet vettet av meg til ting som aldri skjedde, det er litt trist, men det er ok.

Det er ok å være 23 år gammel, ferdig med en bachelor og å ikke vite helt sikkert hva som skal skje nå. Det er ok å sitte og lete etter en billig enveisbillett til London, og tenke at regningene jo er betalt, så jeg kan i verste fall bli til Nina går lei meg. Jeg håper hun tåler et par dager i alle fall. Det er ok å håpe at mannen i mitt liv finnes og vil tørre å satse på meg. Det er ok å håpe at han vil være mer enn halvgod i hva det nå enn er han lever av. Og det skal jeg søren meg bli jeg også. Det er ok å være en som ikke vet alt helt sikkert lenger, for det eneste jeg har visst de siste to ukene er at det er dumt å gjøre ting fordi du tror folk forventer det av deg. Innimellom er forventningene bare innbilning, eller i verste fall helt feil.

I kveld kunne jeg løpt 13 kilometer og blogget om det. Kanskje jeg kunne fått penger av SATS på Frogner for å gjøre det også. Jeg kunne klaget over at ingen leser tankene mine når jeg er lei meg. Jeg kunne klaget over at jeg ikke aner hva jeg vil med livet mitt, eller over hvor frustrerende det er å ikke få alt det jeg ønsket meg. I det siste har jeg blitt fortalt en milliard ganger at jeg har lov til å være frustrert over akkurat det - men jeg syntes ikke det selv. I det store bildet altså, jeg vil gjerne få klage litt til folk der og da. Akkurat nå er jeg en av dem som kanskje hadde planlagt noe annet enn jeg fikk, men som likevel har store planer om å lande på begge bena.

Denne lørdagskvelden tilbringer jeg edru hjemme hos foreldrene mine. De er de beste foreldrene jeg kunne bedt om. Jeg skal kanskje ikke danse på benkene på Solliplass, men det trenger jeg ikke heller. Jeg har nemlig allerede gjort masse fint i dag. Denne lørdagen har jeg blitt solbrent på magen, flørtet med to greske turister i en park, snublet i en Jack Russel terrier, spist sjokolade, lest en halv roman av Helene Uri og lett etter mulige planer for neste år. Det er uendelig mange mulige planer. De er kanskje ikke de mulighetene jeg hadde sett for meg, men er det ikke forandringene og denne formen for usikkerhet som egentlig er livet da? Hvis man ikke uroer seg for noe, aldri trenger å bekymre seg, da blir ting fort litt for enkelt. Det er kanskje frustrerende å ikke vite alt, men ingen skal komme her og si det er kjedelig.





___________

Pepsi Max: Festival-blogge-konkurranse

Det er mye som skal klaffe før man bestemmer seg for å reise på festival. Man må ha fri fra jobb, det må skulle noen band på festivalen som man liker, man må kjenne noen som skal dit - eller som skulle ønske de skulle dit (det holder lenge), man må huske hvor det egentlig ble av converseskoene man tok av seg på forrige nachpiel, man kan ikke ha svidd av absolutt alle feriepengene på impulsturer til London samme uken som pengene kom og man må like å sove i telt. Mye skal altså falle på plass, og derfor har jeg vel egentlig aldri vært på festival.

Det er mye jeg har gjort her i livet, som på hver sine måter kanskje kan minne litt om det jeg ser for meg er festivallivet. Jeg har vært på russens landstreff. Der ble jeg nesten tråkket ihjel fordi alle ville komme nærmest mulig han som sto på scenen og sang Botten Anna. Det var ikke en festival, for det var et treff og ingen husker egentlig noen ting uansett. År etter år ble jeg sendt avgårde for å bo i et telt dekket av gjørme på ulike sommerleirer med andre relativt frivillige ungdommmer. Det var ikke en festival for vi var for unge til å vite hva fest var. Jeg trodde jeg hadde deltatt i Norway Cup, men etter å ha sett bildene nå i etterkant, er jeg ganske sikker på at jeg bare var der. Senere har jeg alltid hatt veldig lyst til å dra på festival, men et elller annet har altså kommet i veien.

Selv om jeg aldri har vært på festival, har jeg jo deltatt på en god del konserter gjennom studentavisa - og jeg har jo sett Christoffer Schau på Quartfestivalen på TV. Så helt blank kan jeg jo ikke være. Trodde jeg. Jeg prøvde å lage en liste over ting jeg visste om Øyafestivalen og egentlig festivaler generelt. Til mitt forsvar har jeg jo tilbragt de siste fem årene av mitt liv på vestlandet, men den listen ble ganske kort. For å vite hva som hadde gjort det spennende å dra, måtte jeg jo da sette meg ned og finne ut hva som egentlig venter meg på en slik festival. Etter tre års hjernevasking ved handelshøyskolen BI, bestemte jeg meg for å gjøre litt skikkelig research.

Dette skulle bli basert på mine egne forskningsanalyser gjennomført ved å:

- sjekke om noen tilfeldigvis hadde postet noe om dette på Facebook
  .... eller skrevet om det på Twitter i dag

  .... det var det ingen som hadde

- besøke nettsidene
   http://www.hvaskjerpåfestival.no/
   http://www.erdetsantatjegikkeernødttilåsoveiteltpåøyefestivalen.no/
   http://www.hvorliggeregentligdenøyadearrangererøyafestivalenpå.no/  og
   http://www.hvaerforskjellenpåfestivalerogbaremangemangekonserter.com/

   ... det viste seg at ingen av disse finnes

- søke det opp de samme spørsmålene på wikipedia

- sjekke Twitter en gang til, sånn.. bare for å være sikker 

Overraskende nok fant jeg ikke så mye nyttig. Så da får det heller bli ved mine egne antagelser. Det jeg vet om Øyafestivalen er at jeg har digget Håkan Hellstrøm siden jeg var baby. Eller i alle fall siden storebroren min skulle lære meg et og annet og lot Håkan synge bli inte som jag for meg - første gangen han lå fyllesyk på sofaen her hjemme. Jeg har hørt at både Håkan og fyllesyk kommer til å delta.

Jeg vet at jeg kanskje kan vinne festivalpass til Øyafestivalen, hvis noen jeg ikke aner hvem er syntes dette innlegget er underholdende nok. Jeg aner ikke hva de syntes er underholdende, men noe sier meg at det er forsøket verdt. For siden det er Pepsi Max som arrangerer konkurransen, kommer det sikkert til å være masse brus der.

Jeg vet også at jeg må lære meg et og annet om geografi før jeg eventuelt drar, fordi jeg ikke visste (og tviler  forstatt litt på) at det finnes noen øy i Oslo by. Viktigst av alt vet jeg at dersom jeg skal dra, tror jeg det blir verdt det å bli nødt  til å ta opp telefonen og ringe venninna mi og finne ut hvor det nachspielet egentlig var, slik at jeg kan finne igjen skoene mine før den tid.

Trang Fødsel - Hippie

Jeg trodde kanskje jeg hadde deltatt på Norway Cup en gang,

men jeg er litt usikker når jeg ser hvordan det stod til med utstyret...

__________

All about the cliche

Jeg har aldri vært spesielt bilinteressert, men den dagen jeg får muligheten til å sitte i en slik bil som denne, da tror jeg kanskje jeg dåner. Hvis det er lov si dåner, når det er snakk om biler fra femtitallet?

Dette er altså en Chevriolet Bel Air Convertible, og verdens mest sexy bil spør du meg. Tenk deg å reise på bilferie i en sånn som denne, det måtte jo vært helt fantastisk. Selv jeg ønsker meg en tur på tvers av statene hvis en sånn bil er involvert. Ja, takk. Jeg tar gjerne en sånn.

__________