verden i mine øyne: Påvirkelige meg

Monday, August 08, 2011

Påvirkelige meg

Noen ganger er det et helvete å leve i en verden fyllt med reklame, andre ganger er det helt fantastisk. Som når SAS spør på nettsidene sine om nettopp jeg er under 26 og impulsiv. Klart jeg er det? Hva gjelder det? Så nå har jeg bestilt meg en enveisbillett til London. Vil du være med, så heng på. Jeg reiser om fem timer.

____________

4 comments:

Sara said...: love it! god tur, send kort!; 2:34 PM, August 08, 2011
Nina said...: liker liker liker!!!! :) Glede meg te å få besøk :D; 5:45 PM, August 08, 2011
Viola Wenaas Myrann said...: NICE! Det e akkurat sånn i lika - KOS D MASSE! MEN helst kom me et sarkastisk innlegg om dei rødhåra fregnegutta ;); 7:43 PM, August 09, 2011
Karen Marie said...: Kort kommer mot adresse Sara ;)

Skal gå ut på leting etter mannfolk jeg Viola, selv om jeg innbilder meg at det er flest av dem lenger nord i dette landet...?; 9:53 PM, August 09, 2011

Post a Comment

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Denne bloggen handler om livet mitt og andre sånne uinteressante ting som det. Bloggen er ganske koselig (håper jeg), forholdsvis ironisk, og skiller seg antageligvis ikke så mye ut fra noen av de andre bloggene der ute, men den handler altså om meg og mitt- og for det meste ting som er hyggelig med det.

For øyeblikket skriver jeg derfor altså om livet mitt som engasjert - men fattig - masterstudent, shopoholiker, reise - og dyreglad, kafègjenger og ellers ganske avslappa. Jeg tar for tiden en double degree i International Business på Berlin School of Economics and Law i Tyskland og Symbiosis International University i India. Det betyr at hvis jeg får det til, har jeg en europeisk master og en asiatisk MBA i slutten av dette året. Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få muligheten til, men jeg søkte og plutselig var det blitt sånn. Så langt har det gått... hm... fint, og med alt jeg har fått være med på har jeg følt meg som en unge som bor i en sjokoladefabrikk.

Ellers? Jeg blir irritert på folk som klager over at verden er urettferdig, for det vet alle fra før. Den er drit urettferdig. Særlig hvis du bare står og ser på. Ingenting av det blir bedre av at man fokuserer på det som er kjipt i alle fall. Jeg tror det handler om å gjøre det beste ut av ting, og å tørre å ta de sjansene man drømmer om. Så får vi heller være der for hverandre da, de gangene ting ikke går som de skal.