Forandringens tid

Det er mye som endrer seg for tiden, det skjer så mye spennende i livene til flere av dem jeg kjenner nå. Uten at jeg liker å innrømme det, tror jeg vi er i ferd med å bli litt voksne av oss. To av venninnene mine har nettopp har kjøpt seg hver sin leilighet i Tønsberg og Bergen. Jeg har kommet inn på skole i Tyskland, en annen venninne av meg reiser i dette nu til Manchester.

For ikke å snakke om alle dem som reiser enda lenger: til Kina, USA og Singapore. Tre gode vennner av meg er i ferd med å levere inn masteroppgavene sine. En barndomsvenninne av meg ble nettopp gift, en annen venter sitt andre barn. Shit man, verden utvikler seg så raskt. Jeg liker det jo, men samtidig lurer jeg på hva som egentlig venter der fremme.



Kommer vi til å klare å holde kontakten alle sammen? Hvem er det jeg sitter og drikker vin og prater om livet med om fire år? Hvor i landet kommer jeg til å være, hvis jeg er i Norge i det hele tatt? Hvilket ansvar kommer jeg til å sitte med? Kommer jeg til å klare å bemanne det enorme studielånet som venter etter syv års studier?

Jeg liker tanken på å bli voksen, litt i alle fall, men jeg er utrolig glad for at jeg får noen år til nå, til å "finne meg sjæl". Det kan godt hende dette er den siste gangen i livet mitt det bare er meg å ta hensyn til, og jeg skal leve det fullt ut.

Jeg gleder meg så sykt til å sitte på en kafè i Berlin, med nye studievenner, forelesningsnotater og skolebøker. Jeg gleder meg til å flytte til et land der guttene inviterer jentene på ordentlige dater for å bli kjent. Til å bestille mer brie med chilli, mørk sjokolade og til å drikke rødvin hele tiden. Til å kjøpe verdens største seng og et enormt klesskap som rommer alt jeg eier. Til å finne en måte å bli enda bedre i presentasjonsteknikk og ha det gøy med det. Jeg gleder meg til å starte den neste etappen i retning voksenlivet, men en liten stund til skal jeg bare være student. (I Berlin, nevnte jeg det?)

___________