Action i India

I går smalt det i sentrum av Pune, den byen jeg bor i. Ryktene vil ha det til at det gikk av opp til fire bomber i bykjernen, men jeg vet ikke. Det er ikke så mye i nyhetene om det. Heldigvis var det ingen som ble drept. Uhh, jeg har bare bodd her en uke, så skjer det noe som dette. Og det rare er, at alle de indiske studentene har et helt udramatisk forhold til det. Hverdagskost.

Skolen jeg går på ligger i utkanten av Pune (litt som Bærum i forhold til Oslo kanskje), så vi hverken så eller hørte noe til det. Likevel kjenner jeg at jeg definitivt ikke er like avslappet som alle de andre, selv om jeg prøver. I går ble vi sittende ute i regnet til ganske langt på kvelden og pratet. Jeg var steintrøtt tidligere på dagen, men det var jeg ikke lenger for å si det sånn. Siden alle andre var så avslappede i forhold til det, prøvde jeg å være det jeg også - kul og rolig og alt det der. Men som jeg ofte blir når jeg er litt i overkant stresset for ting, kunne nok de fleste som kjenner meg avslørt det. Jeg pratet som en foss og fiklet med hva enn jeg kunne finne.

Og hva skulle jeg ha sagt liksom? Det var ganske åpenbart at dette er hverdagen de fleste er forholder seg til. De er vandt en helt annen skala av uhell, ulykker og ...angrep, herregud. Som de sier, så er det stort sett politisk motivert, og det er ikke meningen at noen skal bli skadet av det. Og det har ikke jeg blitt heller, så hvis dere leser noe der hjemme, så går det altså bra. Livet går videre, og om en time har jeg eksamen. Best jeg løper videre.



_________