Dag 25

Ja, så... Hvordan har det eksotiske livet i India vært siden sist? Travelt. Det ordet der kan på en måte oppsummere alt som har skjedd de siste dagene, uten at det sier noe som helst. Beskrivelsen passer perfekt, men mangler alle fargene likevel.

Siden jeg kom hit for snart en måned siden, har jeg hatt fire eksamener, to individuelle innleveringer, seks gruppeinnleveringer og to presentasjoner. Jeg har hatt kanskje seksti forelesninger, blitt låst ute fra en fordi jeg kom et minutt for sent, vært fullstendig utslitt, hatet det litt, elsket det masse, savnet hjemme litt, følt meg hjemme en hel del, danset til sent på natten, sovnet klokken åtte på kvelden, spist god mat og mindre god mat, gått ned fire kilo og lagt det på meg igjen.....

Jeg tror kanskje aldri jeg har hatt det så travelt i mitt liv, men det er tid til å gjøre kjekke ting her også. Som på onsdag, da det var independence day, og den aller første forelesningsfrie dagen siden jeg kom hit. Luksus! Hjemme ville jeg antageligvis benyttet dagen til å sove ekstremt lenge og bare gjøre ikke noe - men selv når man har fri har man dårlig tid her. Det er jo så enormt mye jeg har lyst til å rekke mens jeg er i India! Så vi dro til en opplevelsespark litt utenfor Pune. Ikke en sånn med karusseller og sånt, men en sånn hvor man klatrer i ting og padler kano og danser i vannet. Utrolig kjekt, og veldig klissete midt i regntiden.

Ellers er skolen alltid fyllt med gutter som spiller fotball eller krikett, de går virkelig aldri lei. Og det er så mange som bor her, at de alltid klarer å fylle opp lagene. De siste dagene har de hatt turneringer på kveldstid, og man kan høre heiaropene flere kilometer fra campus. Kjempe kjekt! Man kan bare tusle ned, så finner man alltid noen å stå og heie sammen med. Det samme gjelder hvis man vil prate med noen. Det er mennesker man kjenner overalt.

Jo, så det er stort sett ganske så skikkelig ålreit rett og slett. Rent bortsett fra to ting: jeg klarer aldri å komme meg inn på rommet innen inne-tidene. Vi skal nemlig egentlig være inne på rommet innen 22:30 hver dag, noe som holder på å gjøre meg helt gal. Med fem forelesninger å være forberedt til hver dag, og to andre personer på rommet jeg bor i, er jeg jo nødt til å sitte et eller annet annet sted å studere mye lenger enn det. På et eller annet tidspunkt mistenker jeg at jeg får høre dette ganske heftig, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare å vende meg til det over natten. Det der med at man ikke skjønner hva frihet er før man mister den... Det er noe i det altså, jeg holder på å klikke av at noen andre skal ha meg til å signere på et ark at "jeg heter Karen og jeg kom hjem etter klokken halv elleve i dag".

Den andre skikkelig store utfordringen er mangelen på koffein. Med ti-tolv timer med forelesning, og kanskje fem/seks timer med søvn, har jeg mer enn nok med å holde kroppen i horisontal posisjon. Jeg tror det skulle gått relativt fint hvis jeg kunne dyttet ned tre/fire kopper med kaffe, men det er ikke lov til å drikke noe i forelesningene. Kan du ikke bare drikke kaffe i pausen da, kunne jeg funnet på å spurt meg selv hvis jeg leste dette. Svaret er nei. Eller jo, for Guds skyld, jeg gjør da det også, men kaffe her kommer i en liten kopp på størrelse med en liten espresso og ligner mer på varm melk med sukker og bittelitt kaffe på toppen. Jeg bor jo i et teland. Så jeg har lært å bestille svart kaffe uten sukker. Den må traktes mens jeg står der, og den blir klar ca et minutt før forelesningen begynner igjen. Den lille koppen med det sorte gullet i hjelper meg å være opplagt i ca femten minutter til.

Hva annet kan jeg fortelle? Det kanaksje rart, men det er litt som å leve i en film når man bor her. Både fordi ting er så utrolig annerledes enn hjemme, men også fordi ting er så billig her i forhold. Det koster kanskje førti kroner å spise og drikke ute på restaurant. Det koster førti kroner å ta taxi fra den ene siden av byen til den andre, og dressbukser koster 180 kroner på Mango, en av de dyreste butikkene de har her.

Jo, og en ting til! Staten India har nettopp bestemt at hver innbygger i dette landet bare får lov til å sende fem sms om dagen. Hvorfor? For å roe folket. Det er en del opptøyer i India på grunn av ulovlige innvandrere og måten de blir behandlet på her for tiden. Ikke at jeg ser noe til det, men det skjer. Så for å gjøre folket fornøyd, kutter de i kommunikasjonsmulighetene deres. Hallo verden, farvell friheten. Nå er jo ikke jeg akkurat det indiske folket, men jeg kjenner i alle fall på meg at jeg ikke blir mindre kamplysten når mobilen min forteller meg at jeg har sendt for mange sms.

Dem om det, jeg for min del skal på forelesning nå. I syv timer.


___________