Ok

Ja... Så hva skal jeg si? Den der tanken om å spise og drikke alt jeg ville i India, og tro at jeg ikke kom til å bli syk av det.... Noen ganger setter jeg bare verdens dårligste planer til livet.

Jeg har ikke klart å særlig mye nede på to døgn nå, og det lille som slipper igjennom bruker mindre tid på å gå gjennom systemet mitt enn jeg trenger til på å pusse tennene. "Hva skjedde" rakk jeg å tenke før jeg kom på at jeg jo egentlig var fullstendig klar over at det måtte skje. Når legen din ber deg holde deg unna springvann og ferske grønnsaker i tre uker, og du holder deg unna i et halvt døgn...

Vel, jeg har i alle fall fått tid til å forstå at jeg aldri kunne levd et liv med bulumi. Jeg går rundt og prøver å leve et vanlig liv, selv om energien i det jeg spiser ikke får sjansen til å hilse på systemet mitt en gang. Jeg ser skurrete tekst og husker ikke et ord av det jeg skal til å si. Det passer jo kjempe fint når dagene består av ti timer forelesning. Dessuten er jeg overbevist om at jeg ser ut som et beinrangel allerede. Det eneste lyset i alt dette er at jeg jo kan spise så mye sjokolade jeg vil, for det får aldri tid til å legge seg noe sted. Kanskje jeg bør ta en til for sikkerhets skyld.



___________