Det er mange fine årstider her i verden, men når gresset vokser saktere, og bladene på bakken har flere nyanser enn man visste var mulig - da har Karen det litt ekstra fint. I alle fall mens det er opphold - og det har det jo faktisk vært en del av i år. Denne helgen var jeg hjemme hos mamma og pappa, og det skal Eidsvoll ha: stedet kler høsten. Det er så herlig når man kan kle på seg jakker, vanter, lag på lag med klær, og støvletter - uten å bli hverken for varm eller kald. Solen legger et litt ekstra vakkert lys over bakken, og jeg kan begynner å lure på om ikke dette er favorittårstiden min.
Jeg håper dagene blir like herlige denne uken også, for jeg har så uendelig mange turer jeg har lyst til å gå med Leif, kjæresten min og venninnene mine før det er for sent. Dessuten er det tydeligvis mulig å slikke sol ennå, jeg ble nemlig solbrent i går!
Hagen hjemme. Ikke så rart jeg liker høsten, eller hva?
Mamma og Balder på tur
Leif i blade-himmelen, det var så vidt jeg fikk noe bilde av ham, for det var så kjekt å grave i løvbladene
Denne høsten går jeg dessuten i møte med verdens herligste tøfler, som jeg fikk i bursdagspresent av kjæresten min. God og varm på bena = ubetalelig
______________
3 comments:
så utrolig hyggelige høstbilder! :D tøflene så relativt misunnelsesverdige ut (hvis det i det hele tatt er et ord...)
pokker da, jeg rakk aldri skrive hele navnet mitt vist
Syntes definitivt misunnelsesverdig burde vært et ord om ikke annet ;)
Post a Comment