Om å konkurrere seg frem mot Canada

Denne uken har jeg stort sett vært å finne i Nydalen, der jeg har vært en del av BI Stavangers caseløsningslag. Konkurransen vi har deltatt i kalles NIBS, og er en internasjonal konkurranse mellom noen av verdens mest prestisjefylte handelshøyskoler. Det går for eksempel an å lese mer om NIBS deltagerne her.

Nå var det altså på tide med den nasjonale finalen av stabelen, der vi konkurrerte mot fem andre lag fra Trondheim, Bergen og Oslo. Lagene går på forhånd  gjennom ulike former for kvalifiseringsrunder på sine skoler og består av bachelorstudenter på tredje året. Alle har mer eller mindre lagt andre deler av livet på hyllen for å delta, og det er ganske mye forventninger knyttet til finalen. Vi løste to case, som hver ble dømt etter kriterer som problemforståelse, begrunnelse, presentasjonsevner og orginalitet. I tillegg til hvor godt vi klarte å svare for oss i sprøsmålsrunden etter at man var ferdig. Konkurransen går ut på å løse et strategisk case for en bedrift i løpet av fire timer, før man deretter presenterer det muntlig på engelsk foran dommere fra skolen og næringslivet. I denne runden satt det dommere i salen fra PwC og McKinsey.

Krevende? Ja.

Nervepirrende? Ja. 

Utfordrende? Ja.

Lærerikt? Ja.

Gøy?

- Hell yes!

Fire relativt nervøse lagdeltakere i ferd med å angripe case nummer to

Vi løste altså to case, og på torsdag kveld fikk vi vite resultatene fra første runde. Dagen etter skulle siste case løses, der vi skulle presentere etter hvilken plassering man hadde så langt. Da vi hadde løst det første caset vårt var vi ganske usikre på løsningen vår, men vi fikk spørsmål fra juryen som gjorde at vi gikk forholdsvis fornøyde ut. Det skulle det vise seg at stemte ganske bra, for selv om det var ganske jevnt - ledet vi frem mot finalen.

Straks klare til fremføring. "La meg introdusere.... "

Vi var altså det siste laget ut, så resten av salen var fyllt av lag som var spente på å høre hva dette Stavanger-laget egentlig hadde å by på. Ikke noe forventningspress der altså. Vi gikk ikke akkurat like fornøyde ut igjen på fredagen. Dag 2 bød på fullstendig grilling fra juryen, med spørsmål vi aldri kunne forberedt oss på. Dette er helt likt for alle deltagerne selvfølgelig, men vi ble spurt om ting vi aldri i verden kunne rukket å regne oss frem til på de fire timene vi hadde til rådighet. Dagen før ble vi spurt mye mer om markedsføringsdelen, noe jeg kunne svare ganske godt for syntes jeg. Denne gangen kom tallene i søkelyset, og det er helt umulig å ha like sikre konklusjoner på den delen på så kort tid. Vi kjempet oss igjennom de evig lange ti minuttene, men vi trodde nok alle fire at vi var ferdige og nederst på listen etter dette.

Her er vi nettopp ferdige med å presentere det siste caset, vi var helt overbevist om at slaget var tapt.

Resultatene ble ikke offentliggjort før under middagen, og de timene der føltes ganske lange. Jeg har et ganske stort behov for å få vite ting som de er, så vi pumpet coachen vår Hege for det hun visste. Det var nok lag som hadde taklet finalen bedre enn oss. Vi fikk to retter før de endelig reiste seg for å si hvordan det hadde gått. De leste først tredje plassen, som gikk til Trondheim. Så leste de andre plassen, som gikk til Nydalen, og til slutt første plassen. SOM VAR OSS!

Så da resultatene var klare, var det på tide å feire! 

 Det var helt fantastisk å høre navnene våre bli ropt opp. Kvelden videre ble forholdsvis fuktig, og kommer ikke til å bli gjengitt her. Herfra går konkurransen ut på å løse et case skriftlig på engelsk i løpet av fire timer det også, der vi kjemper mot ganske mange andre handelshøyskoler om åtte finaleplasser i Canada i februar. Tenk så sinnsykt kult det hadde vært å få reist dit! Krysser fingrene, i alle fall frem til vi begynner, for da kommer vi nok til å trenge alt det vi har av ressurser for å komme videre.

____________