Når livet kommer i retur

Kan det virkelig stemme at det er et halv år siden forrige eksamensperiode allerede? Hvor i all verden ble det av de dagene som skulle vært i mellomtiden? Innimellom blir jeg liggende om morgenen og lure på hva i all verden livet mitt egentlig er fyllt med. Dagene går bare i et, som en eneste stor masse av tid i påvente av eksamen. De går med til å grue seg til eksamen, og glede seg til de fridagene som kommer etterpå. Det er kjempe skummelt å tenke slik, for livet er jo egentlig stort sett den massen med dager i mellom der. Sommerferien - det er bare to måneder det. Studietiden er jo underveis. Jeg kan ikke forstå hvor den blir av.

Balder sine dager tilbringes helst på ryggen, men hvor blir det av mine?

Jeg har dager der jeg ikke forstår hva jeg har gjort med livet mitt. Ikke at det er spesielt forferdelig eller noe slikt, men mer hva det egentlig inneholder. Det er så mange jeg kjenner som opplever så mye for tiden. Triste ting, spennende ting, morsomme ting... Jeg har venner som reiser, venner som gifter seg, venner som skal studere i Kina og venner som får nye spennende jobber jeg skulle ønske jeg også kunne fått. -Og her i lille Stavanger sitter altså jeg. Jeg har de same old same old historiene fortsatt og nikker og lytter til det alle andre har å si. Hvorfor har ikke jeg sånne spennende ting å fortelle om?

De Lillos - Fullstendig oppslukt av frykt

Grunnen til at jeg ikke forandrer noe, er at jeg stort sett kommer frem til samme konklusjon hver gang. Jeg er misunnelig på dem, men jeg har det jo egentlig veldig bra. Kjæresten min henger postitlapper til meg på speilet, hunden min ligger inntil bena mine når det blir kaldt, vennene mine som gjør alle de spennende tingene er jo nettopp vennene mine og det er de fordi vi trives sammen, ikke fordi de venter på at jeg skal gjøre sinnsykt kule ting jeg også.

Det at man ønsker seg mer tror jeg er en helt naturlig ting. Man skal håpe på og drømme om spennende opplevelser, morsomme sene kvelder og  mer av alt man syntes er bra. Selvfølgelig vil jeg reise og oppleve ting jeg også, men nå er det noen andre sin tur. Hvis man slutter å drømme, tror jeg bare man kan gi opp, - men forventer man stadig at noe skal skje, tror jeg man på et eller annet tidspunkt treffer veggen. Utfordringen er å huske å nyte det man har foran seg akkurat nå også. Det er ikke nødvendig å reise verden rundt hver dag for å ha det fint. Noen dager holder det å lage smoothies og se på TV med noen man setter pris på.

Noen av de jentene jeg er mest glad i!

____________

Lykke til i dag kjæresten min, jeg heier på deg!!