Denne julen innså jeg plutselig hvor mye av barnet som fortsatt er inne i meg, da jeg plutselig hadde besøk av fire gutter fra klassen min. Flere av dem hadde aldri sett snø før, noe som førte til elleville tilstander i puddersnøen. Vi hadde jo alt for lite tid til å lære dem å stå på ski, men de måtte jo få prøve seg ut på noen sportslige aktiviteter. Og hva kunne vel bli bedre enn å ake ned et helt fjell?
Akebrett og istapper? Perfekt til fektekamp!
En liten pust i bakken på veien opp...
Denne var jeg heldig med føler jeg...
Dette så ut til å bli ganske spennende!
Balder og meg
Tre spente gutter ganske nærme toppen...
Så da var det jo bare å sette utfor da. Det var ikke verst bratt heller, så det ble litt blandede resultater av dette:
Hjelp..?
Det gikk litt.. opp og ned... med denne akingen, men de var jo flinke da. Til at det var første gangen. Etter akingen ro dessverre guttene tilbake til Berlin, og plutselig skjønte jeg jo litt av hvor heldig jeg er som har muligheten til å studere med dem. Herregud for en herlig gjeng!
_____________
___________
No comments:
Post a Comment