Home is where...

I helgen innså jeg plutselig at jeg går rundt og kaller tre ulike steder for hjemme nå. Jeg trives utrolig godt i Berlin, og det er jo det virkelige hjemmet mitt nå. Både på papiret - og fordi jeg jo stort sett har våknet opp i denne byen hver dag de siste to månedene. I tillegg har jeg jo tilbragt de siste fem årene i Stavanger før det, det er på en måte voksenlivet mitt - der de aller fleste vennene mine bor. Og så jeg har vokst opp på østlandet, hvor alle minnene mine er - og hvor jeg alltid slapper av og alle vet hvem jeg er, sånn at jeg ikke trenger å tenke på noe. Alle stedene føles som hjemme - på tre helt forskellige måter.

Denne helgen har jeg vært hjemme på østlandet, og det har vært en utrolig bra helg. Den fløy forbi nesten uten at jeg la merke til det, og jeg har stortrivdes hele tiden. Dessverre har jeg ikke hatt med meg kameraet, men dette er noe av det som har bidratt til at helgen min hjemme var enda bedre enn typiske hjemturer burde bli:

- Mormor fyllte 80 år på lørdag, hele familien var samlet
- Jentekveld på Solliplass med nye og gamle bekjentskaper (og en passelig mengde cava)
- Konsert med et band jeg håper alle hører mer om
- Gjensyn med fantastiske vesner på BI Nydalen
- Gode klemmer fra gamle venner
- Det var snø hjemme <3
- Brytekamp i snøen
- Kake til frokost

Og kanskje aller best: det å kunne våkne opp, og se ut på dette:

Borte bra, men hjemme best sier de. Enda bedre er det å kunne dra hjem hjemmefra en helg, for så å komme hjem igjen.


____________