Hvis jeg har en femtilapp i lommeboka, kjøper jeg sjokolade, hvis jeg har litt lyst på sjokolade der og da. Ikke noe stress, sjokolade er godt, og jeg har råd til det. To-hundrelappen som ligger ved siden av derimot, vegrer jeg meg for å bruke på positive ting som for eksempel en litt mindre sjokolade. En to-hundrelapp (Hvordan skrives egentlig to-hundrelapp?) føles som så mye mer penger.Spørsmålet mitt dukker opp når jeg står i butikken, fordi jeg hadde lyst på sjokolade, og bare har en fem-hundrelapp i lommeboken. Det er da aaaalt for mye penger til å gi fra seg for denne herligheten av en sjokolade, femhundrelapper har jeg så stor respekt for. De skal liksom spares på og brukes når de virkelig trengs. Kjempe bra! Det høres økonomisk ut.. Lappen er spart, og jeg har vært lur.. Hvorfor er det da sånn at jeg tar opp kortet og drar det i stedet?
1 comment:
Fordi hvis du bruker 500lappen så har du plutselig veldig mange mindre penger som ikke er så skumle å bruke på sjokkis, og siden hjernen din forsøker i beste mening å være LITT fornuftig hvertfall en liten stund så ender man hvertfall med å kjøpe... hmmm nye sko? i steden :)De passer tross alt bedre til 500 kr
Post a Comment