Karen, naked...

Det har gått noen måneder nå, og jeg tror de fleste jeg kjenner har fått det med seg. Herregud, det stod jo i feckings Rogalands Avis to/tre dager etter at det skjedde. Jeg tror de fleste andre har hørt det også, men det dukker stadig opp spørsmål, så jeg tenkte bare jeg kunne skrive det her og bli ferdig med det. Ja, det stemmer, Morten og jeg er ikke kjærester lenger. Han har flyttet ut av leiligheten, og jeg har flyttet hjem for sommeren. Ingenting drama. Bare.... livet... tror jeg.

Hvordan har jeg det? Vel... Morten og jeg var sammen i nesten tre år, og han var bestevennen min i et år før det igjen. Selvfølgelig savner jeg ham. Det er så mange små ting som har forandret seg, som det å ha noen å fortelle noen hvordan dagen min har vært, som å bli hjemme en kveld og se på TV i armkroken til noen, og det å forholde seg til flørting og slikt på byen, jeg aner da ikke hvordan man gjør slikt. Det var ikke akkurat planen min å skulle planlegge resten av livet mitt alene heller kan du si, men slik ble det. Nå har det gått en stund, og jeg kjenner det er litt ålreit også - å skulle ta alle de valgene jeg er nødt til å ta de neste ukene, bare basert på hva jeg vil selv.

Og hva med Leif? Leif, herregud, som jeg savner ham. Jeg savner hodet hans på albuen min når jeg var syk, å bli vekket av ham i stedet for vekkerklokken, joggeturene våre, jeg savner varmen hans inntil bena da jeg sov "alene". Men Leif har blitt hunden til Morten nå. Skjønne lille Leif. Det var min avgjørelse, eller vår, jeg er ikke sikker. Det er kanskje det vanskeligste jeg har gjort i mitt liv, for han var liksom babyen min - og jeg ville jo ta ansvar for ham og passe på ham herfra til evigheten. Det å bestemme seg for å ikke ha ham lenger. Jeg tror jeg tok så mye ansvar jeg kunne, for både ham og meg, da jeg lot Morten ha ham. For det er ikke noe liv for den herlige krabaten å bli med en singel jente til en spennende og ukjent storby i det hun skal delta på fadderuker, få nye venner og studere hardcore for å bli voksen. Særlig ikke når han er vant til livet i Stavanger.

Verden ble snudd helt på hodet da skolen var over denne våren. Jeg flyttet hjem fra Stavanger, singel, uten planer for høsten ennå, tilbake til stedet jeg har vokst opp, tilbake til den gamle fantastiske sommerjobben min, tilbake til gamle venner, gamle rutiner og minner.

Det er nesten som om de fire siste årene er i en helt annen dimensjon allerede, som om noen satt hele den verdenen på pause, eller at jeg plutselig skiftet kanal. Nå blir det et nytt liv, på et helt nytt sted. - Et nytt kapittel, eller kanskje et helt nytt bind i serien. Karens reise del 2.


Kurt Nilsen - Rice to the occasion

____________