Om idealister..

Jeg syntes stadig jeg hører folk som kaller andre folk idealister når de er forbanna på noen. Eller når de virkelig ikke liker det noen andre holder på med. Det kan jeg ikke helt forstå. Hva har idealistene gjort galt?

Spør du meg, har idealistene fått et urettferdig dårlig rykte, selv om akkurat disse menneskene er blant de viktigste vi har. De er kanskje ikke de eneste som driver verden fremover, men jeg er overbevist om at de har vært med på det. Det finnes tusenvis av mennesker bare her i Norge som er trenger hjelp fra idealistene, hver eneste dag. Uten idealister som stiller opp, ville vi ikke hatt halve den verdenen vi lever i idag. Newton var idealist, Shakespeare var idealist, lærere er idealister, politikere er idealister, de som jobber i Røde Kors er det, gründere er det, forskere, korsangere, dyrevernere, sosialarbeidere, forfattere, miljøvernere....

Idealistene er de menneskene som brenner for noe, de som vet at de antageligvis aldri blir rike av det de jobber for - og gjør det likevel.

Verden er avhengig av disse idealistene. Alle kan ikke bli millionærer, men det er mange som trenger hjelp, mange ting som må bli gjort - som man aldri kan bli rik av. Å være idealist er noe av det flotteste jeg vet. Det er et kjempe stort kompliment, og er du en av dem, må du aldri la noen fortelle deg noe annet.

Uten ord..

Noen dager har jeg ikke så mange ord til overs, da blir det heller en sang i bloggen:

Takk til dere alle

Det er ikke alltid man legger merke til hvor heldig man er. Hvor flaks man har hatt som har endt opp med akkurat de vennenene, samarbeidspartnerne og hjelperne man har rundt seg. I dag er en dag jeg føler meg usedvanlig heldig når det kommer til dem rundt meg, og det fortjener virkelig et innlegg i bloggen.

Jeg har alltid helst villet klare meg helt selv. Det å kunne gå til sengs og vite at man klarer seg på egenhånd har betydd så mye for meg at jeg ofte har latt være å spørre når jeg har trengt det også. Så langt i livet mitt har jeg vært ganske heldig, og det har aldri vært noen virkelig alvorlige ting jeg har trengt hjelp med. Lurer på hva det er som gjør at man er så redd for å "bry" andre med ting. De aller fleste stiller gladelig opp når det er behov for det, og det er da man lærer hvem som egentlig betyr noe i livet ens.

Nå de siste ukene har jeg virkelig forstått hvor viktig det er at man stiller opp for hverandre. Når venner har problemer føles det godt å kunne være der, det er godt å kunne bidra med noe -  men man glemmer det så fort når man er der selv. Jeg vil takke de gode vennene mine som jeg kan snakke med om alt - alltid. Jeg vil takke kompisen min jeg alltid har ringt selv midt på natta hvis jeg har vært stressa eller kjedet meg.. Jeg vil takke alle som har stilt opp for oss og Leif de siste ukene! Foreldrene mine som alltid stiller opp for meg. Kjæresten min som åpenbart har verdens beste tålmodighet uten å forlange noe tilbake.

Det er de små øyeblikkene, de tingene som ikke er så alt for lette å glemme eller si nei til, som betyr aller mest for meg i alle fall. Når man tar oppvasken for hverandre, sender en melding når det er lenge siden sist eller gir en litt ekstra god klem når det er lenge siden sist. Håper jeg er flink nok til å vise at jeg setter pris på dere alle sammen når jeg ikke skriver blogginnlegg om dere også, hvis ikke skal jeg virkelig bli bedre på det fra nå av!

Yale, NY og slikt

Endelig kommet meg inn på bloggen igjen.

Skulle gjerne blogget en evighet om alt som har skjedd, men det er aaalt for mye å fortelle om, og alt for liten tid, så blogger litt om det viktigste her borte, så får jeg heller fortelle mer mer mer når jeg kommer hjem!

Jeg har som vanlig bodd på Starbucks så mye jeg har kunnet. Starbucks er fortsatt ganske bra, men Line bor ca en time utenfor New York, i en by som heter Stamford. Her ute er Starbucks litt sånn som Mcern, take away plasser og bittesmå steder som ikke er liiike sjarmerende som inne i NY og andre plasser jeg har vært. Fortsatt like god kaffe og frappe da, så jeg skal ikke klage mer på det. Starbucks kaffe = elsk

Line bor altså i Stamford, så vi har ikke tilbragt for mye tid i selve NY, vi har vært mye i byen hennes, hengt på ordentlig venninnevis. Kjempe deilig, siden det nesten er et år siden sist. Vi har fått fikset negler, sett på Jon and Kate på TV, pratet shit, shoppet litt på mallet og sånne ting. Men ta det med ro - NY har fått sin del av opplevelsene. Lørdag dro vi inn og fant oss et koselig hotell i China Town. Vi var ute på byen, helt sinnsykt kult! Fant en klubb som het Cielo inne på Meatpackingdistrict. Fant den i Lonelyplanet boka om NY, så når vi kom oppdaget vi at alle de andre der inne også hadde lest den. Fantes ikke en ekte New Yorker der inne! Men det var dritkult, traff masse studenter og folk på vår alder, deriblant noen svenske legestudenter som var knallkule å danse med.

I går dro vi til New Haven og sjekket ut Yale. Åh, jeg har sinnsykt lyst til å ta Master i Marketing Management der. Ryktene vil ha det til at det ikke er sååå vanskelig å komme inn der for tiden som jeg trodde, så hvem vet hva som skjer etter neste år? Må bare smiske godt med Morten og Leif, så får vi se. Kjøpte meg verdens deiligste collegegenser med Yale på også, har bodd i den mens vi har vært i huset til Line siden da.

Også har jeg vært på Forever21 butikken. Og den er like fantastisk som jeg trodde. I disse tidene hvor jeg egentlig bør spare penger og slikt, har jeg glemt meg helt bort der inne, men likevel ikke brukt sånn sinnsykt mye penger. I love that place!

Må nesten ut og oppleve mer, men her er noe av det jeg har med meg hjem:

Let`s hear it for New York!

Ting jeg setter pris på akkurat nå

- At jeg har en kjæreste som spiller gitar
- At jeg kommer til å få igjen på skatten neste år
- At jeg ikke er allergisk mot hunder
- At ikke bare jeg, men alle nordmenn er litt ekstra godtroende
- At mammaen min venter spent på at jeg ringer hver gang jeg har hatt eksamen
- At jeg bestod årets første eksamen i dag (håper jeg i alle fall...)
- At hunder ikke forstår hva som foregår i menneskers verden
- At det går en dobbeltepisode av Jon and Kate på Discovery
- At det er tilbud på smågodt på Rimi
- At det er under et døgn til jeg ser Line igjen!!!
- At valutaen er kjempelav nå når jeg reiser til henne
- At hunder skjønner når mennesker har mye å tenke på, og legger seg på fanget med snuten over armen
- At jeg fikk iPhone til jul som jeg kan ta masse bilder av Leif med
- At kjæresten min er kilen
- At du leser bloggen min

Tre dager til jeg reiser..

Gi meg styrke i denne harde ventetiden......

Åh, jeg gleder meg så sinnsykt til å reise og besøke Line i New York nå!!

Med småfly over Lysefjorden

Noen ganger tar ting lenger tid enn planlagt. I sommer hadde Morten bursdag, og som present leide jeg et fly! Nå har bildene dukket opp, så da må de jo ut på bloggen.

Det geniale med å gi opplevelser i present, er at det er en gave til noen, og man får være med selv. Utrolig kjekt å kunne dele noe sånt! Jeg tror kanskje det er den kuleste presenten jeg har gitt til noen før, og det virket som om kjæresten var ganske fornøyd han også.

Det var sinnsykt kult å sitte i et så lite fly. Turbulensen er helt vill i forhold til et vanlig SAS eller Norwegian Boeing fly. Ganske glad for at jeg har fløyet en del før for å si det sånn..  Det aller kuleste var at Morten ikke hadde peiling på hva vi skulle. Da vi stod opp om morgenen visste han bare at han måtte holde av formiddagen, og at han fikk ta med seg en kompis.

Kompisen ble Ruben fra klassen hans (han som står i døra på Check Point), og sammen troppet vi tre opp på Sola flyplass. Med refleksvester, redningsvester, øreklokker, sommerfugler i magen og ikke så verst lite spente gikk vi ombord i et bittelite - men heldigvis solid - fly.

Det var utrolig kult å fly over Prekestolen. Nå har jeg vært på den, sett opp mot den OG fløyet over. Ovenfra må jeg innrømme at jeg egentlig ikke syntes Prekestolen virket som store greia, men det var selvfølgelig ganske stas likevel.

Man skal egentlig ikke skryte av seg selv har jeg lært, men jeg må jo få si at jeg er ganske fornøyd med denne presenten. Problemet blir bare å klare å toppe den neste år. Tips tas imot med takk, hehe..

Da jeg hadde bursdag, fikk jeg egentlig raftingtur i present av Morten. Men som dere vet, ble det valp i stedet. Verdens herligste sådan! Gleder meg masse til å være med på neste episode av bursdagsfeiringen.

----

På bildet nedenfor er altså Prekestolen, noen som ar tenkt på hvor lite det ser ut som skal til før hele den der løsner og faller ned i fjorden? Skummelt å ha noe sånt som Rogalands største turistattraksjon spør du meg..

Disneykveld med banankake, Nina, Therese og Leif

I går var en skikkelig koselig søndag. Etter jobb dro jeg og Leif på besøk til Nina på Våland, der Therese også ventet på oss etter en relativt hard lørdag. Tror egentlig ikke den unge damen hadde vært hjemme siden da? Jeg har visst begynt å bli gammel, rolig kveld som lørdagen var og alt. Ikke poenget her nei. Kvelden ble tilbragt med disneyfilmer og kokkelering av en skikkelig god banankake.

Siden Leif var med, måtte vi selvfølgelig se Lady og Landstrykeren. Det var utrolig morsomt å se hvordan han fulgte med på skjermen når Lady ble lukket inne første natten. Det var noe han virkelig kunne relatere seg til tror jeg :-) Så mange flere følelser orket han ikke før han sovnet i fanget til Nina.

Det blir ikke ordentlig jentekveld på Våland uten at man lager noe som smaker godt, og utfra kjøleskapet kom vi frem til at Banankake var et godt alternativ. En mektig liten sak, men utrolig god når man virkelig skal kose seg. Dessuten er det jo banan i, så litt sundt er det vel? Eller?

I kaken hadde vi:
1 egg
1 liten kopp sukker
--> eggedosis

1 liten kopp smør
4 dl mel
2 moste bananer
2 ss kakao
1 ts vaniljesukker
2 ts bakepulver
1 ts kanel
1 dl melk

Dette stod i ovnen på 175 grader i 45 minutter og resultatet ble fantastisk. Som Nina sa: kanskje en kake som er best når den er varm, men det var den jo - så no problem for oss.

Endelig mandag!

Sånt må man regne med når man lar resepsjonisten reise på foredrag med Karin Fevaag Larsen

Om fredspriser og valg og slikt..

Jeg føler jeg burde hatt noe intellektuelt å si om Fredprisen. Alle har noe å si om fredsprisen for tiden, og jeg skulle ønske jeg ikke var noe dårligere. Virker som alle har en mening om prisen i år, og selvfølgelig mye sterkere meninger enn noen gang før. Det er litt som tidligere i år da Alexander Rybak vant Grand Prix - alle turte plutselig å innrømme at de hadde fulgt med.

Problemet mitt er at jeg klarer virkelig ikke å gjøre meg opp en mening om fredsprisen i år. Barack Obama. For to år siden hadde jeg ikke hørt navnet hans. Nå er han verdens mektigste mann, og "alle" elsket ham da han ble valgt.  Jeg også, kjempe flott at USA endelig fikk en farget president! Han har reist rundt i verden og fått parter til å prøve å samarbeide en gang til. Mange flotte ord, og symbolske effekter i haugevis. Torbjørn Jagland uttalte at han hadde vanskelig for å se for seg en kandidat som fyllte flere kriterier i testamentet til Alfred Nobel. Personlig har jeg aldri lest det testamentet, så jeg aner ikke hva disse beskriver.

Kanskje er det alle de andre årene Nobelkomiteen har vært skakkjørt? Kanskje er Obama en  verdig kandidat.  Har sittet og prøvd å komme på en jeg har hørt gjøre noe større i media det siste året. Ikke at media dekker alt her i verden, men gjennom mitt lille fjernsyn har jeg egentlig ikke plukket opp noen andre heller. Jeg syntes egentlig Obama har bragt med seg mye positivt som president. Verdensbildet har jo blitt mye mer positivt. "Yes we can?"

Onkelen min er i Sudan nå for å arrangere et valg som egentlig skulle ha funnet sted allerede.  Nå er det flyttet et år frem i tid. Ikke noen Obama, men han jobber for noe som bringer verden fremover. Det er mange som kunne fått den prisen. Hadde Obama fått den om fire år, og gjort alt han snakker så fint om, ville jeg ikke vært i tvil om at han fortjente den. Likevel, Obama-effekten har brakt med seg mye bra, selv om han ikke har gjort så mye ennå.

Alt i alt tror jeg Nobelkomiteen egentlig har gjort en god jobb, selv om jeg ikke er overbevist om at de har valgt riktig kandidat. For plutselig er fredsprisen på alle nyhetssendinger og i alle diskusjoner. Kan hende vi er uenige, men alle har en mening og har hørt om prisen. Så får vi se nå da, hva Obama gjør ut av det. Flaut hvis de går i krig mot Iran neste vår, hvis ikke har han jo bare fått den litt for tidlig?

Klassefest på fredag, relaxed Buddha i dag

I går var det klassefest for alle på markedsføringslinjen på BI. Vi var hos Astrid, og nesten hele klassen var der.  Med Mojito og sprudlevann, ble kvelden utrolig hyggelig. Det hjalp utrolig på humøret at vi klarte å løse nesten hele Pristeorioppgaven tidligere på dagen.

Det er lenge siden jeg har vært på en hjemmefest med så mange mennesker det var så lett å prate med. I fjor var vi slått sammen med økonomistudentene hele høsten, derfor har jeg egentlig ikke blitt så veldig kjent med de jeg kanskje skal skrive bachelor med før nå i år. Fordelen med å gå i samme klasse rett før eksamen, - og så skulle bli kjent - er at det er mer enn nok samtaleemner å velge mellom som alle bryr seg veldig om der og da. I tillegg hadde vi fått støtte av SIS til å kjøpe inn mat, så vi var gode og mette. Det er en stund siden jeg var på minglefest, hadde nesten glemt hvor kjekt det kan være. Kjempekoselig!

-----


Sofakveld i dag, etter jobb tidligere i dag. Leif virker ganske fornøyd med akkurat det da. Han har begynt å komme seg veldig til rette i leiligheten, og har etterhvert funnet sin yndlings soveposisjon. La meg presentere: sleeping Buddha!  Vi har utrolig mye morro sammen med denne krabaten, og det er stadig nye overraskelser og latterkuler på lur.

Håper alle sammen kan legge seg i kveld og ha hatt en like koselig helg som meg så langt. Nyt resten!

Da var eksamensperioden i gang

I dag fikk vi utdelt hjemmeoppgaver i Pristeori, startskuddet for høstens eksamensmarathon. Om nøyaktig en uke er første skoleeksamen, og jeg må innrømme at når jeg ser på disse oppgavene, burde jeg nok jobbet litt mer frem til nå.

Selv om jeg forbereder meg aldri så mye, føles det alltid som et sjokk den dagen oppgavene ligger rett foran meg. Har sittet på skolen i utallige timer i dag - enda godt Ica ligger rett ved og har mer enn nok iskaffe for hele uken! Dersom noen har noen gode eksamens-konsentrasjonstips tas de imot med takk.

Denne høsten skal vi ha fire eksamener med en dags mellomrom, så det krever at jeg er utrolig godt forberedt til alle sammen på forhånd. Jeg lå veldig godt an også, frem til Leif flyttet inn for tre uker siden. Etter det har det blitt helt umulig å jobbe med skole her hjemme. Hvert eneste sekund går med på å holde ham med selskap, passe på at han ikke tisser inne, passe på at vi ikke tråkker på ham og lignende. Stort sett utrolig hyggelig, men en stressfaktor når det gjelder å holde seg ajour på skolen.

Nå er klokka ni, og Morten skal ut en tur med Leif og leke litt - så da blir det om å gjøre å få gjort noen oppgaver før kvelden. Fredag i morgen, og oppgavejobbing fra morgen til kveld. Stress, men kanskje det kan slappes av med god samvittighet etterpå?

FlokkÆn??

Tirsdag og "helg"..

Dette semesteret er yndlingssemesteret mitt så langt. Fagene er helt ok, noen veldig spennende fag, noen unødvendige fag, og et litt vanskeligere et. Slik har det vært hele tiden. Det jeg liker så godt med denne høsten, er at det er litt variasjon i ukene. Annen hver uke er forelesningene lange og de er lagt opp mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Den andre uken er det forelesning bare mandag og tirsdag.

Nå er det en sånn kort uke. Det er tirsdag kveld, og det er helg. Skummelt ville mange kanskje tro, siden det blir så mange dager å sove lenge på etterhverandre. Jeg syntes det er helt fantastisk. Mye lettere med ansvar for egen læring, når man faktisk har litt tid til å legge det opp selv.

En annen ting med tidlig helg, er at man får tid til å gjøre så mye man har tenkt på den andre uken. Når dagen blir stykket opp med fire timer forelesning, slik det har vært de andre semestrene, blir veldig mange ting utsatt. Da skal man ha tid til styremøter, forelesning, jobb og søvn i tillegg til alt annet som må gjøres. Dessuten blir det mulig å legge inn et par kafèbesøk og episoder av Jon and Kate. Har kjempe lyst til å gå på det nye Ostehuset og sitte i vinduet med alle putene der. Har dere sett det? Virker helt fantastisk å sitte med en god bok og se ut på ale som går forbi. Hvor mye bedre blir ikke pensum av kaffe moccha og utsikt, blandet med stemningen og lukten fra kafè? Har utrolig lyst på et sånt vindu i huset mitt når jeg blir stor. Et sted jeg kan sitte og se ut på trafikken eller hagen, drømme meg bort i timesvis.

Så hvis dere lurer på hvor jeg er denne "helgen", er det verdt en tur forbi der før dere ringer. Det kan nok hende dere slipper å lete lenger. God helg alle sammen.

Når jeg ikke strekker til..

I dag er en sånn dag jeg føler jeg ikke strekker til noe sted.
Det største problemet med sånne dager er at man får jo ikke gjort noen ting, man blir bare sittende og tenke på hvor lite man får gjort og syter for seg selv.. På en sånn dag bruker jeg så mye tid på å tenke på hvor dårlig jeg er, at hvis jeg brukte halve den tiden på det jeg tenker på, ville jeg antagelig fått til alt sammen.

Noen dager hjelper det ikke å tenke på akkurat det. Noen dager kan man prøve å tenke på så mye fint man bare vil, men det er ikke sjans for at de får en i godt humør uansett. For det er så mange andre tanker der også, som vinner uansett.

Jeg burde vært en bedre student, lest mye mer og gjort et tonn mer oppgaver. Jeg burde vært en bedre venninne, holdt kontakten bedre, vist oftere at jeg bryr meg - tatt mer initiativ. Burde ringt mer hjem og pratet med mamma og pappa om alt og ingenting. Deltatt mer og forberedt meg bedre til kollokviegruppejobbing. Trent mer - eller trent i det hele tatt blir det vel nå.. Vært en bedre leder, tatt mer ansvar.. Gått mer ut med Leif, blitt ute lenger med ham og fått ham stueren for lenge siden.. Sagt ja til ekstra vakter på jobb oftere. Og jeg burde vært en mye bedre kjæreste - for en som er helt fantastisk med meg....
*puh*
Skal jeg fortsette?

Halvvannen uke til første eksamen. Hva er det egentlig som skjer? Samme hvor mye jeg prøver, føles det som om jeg bare er vanskelig, eller gjør ting verre og verre. Har jeg rett i at jeg ikke er god nok, bare at jeg glemmer det innimellom? Har jeg det bra, med et behov for å være deppa til tider? Jeg kjenner så mange som har så utrolig mye viktigere ting å være bekymret for. Bekymringer jeg burde involvert meg mer i, venninner jeg burde stilt opp mer for. Så sitter jeg her på sofaen og tenker på bitte lille meg, som egentlig ikke har noe å klage over.

Tror kvelden kommer til å gå med til å sluke snop, ha Leif på fanget og stirre stygt på pristeoripermen. Så får jeg heller begynne på alt i morgen. Da skal alt bli så meget bedre.

Lyst på....

Jeg trenger hjelp..

Har sittet på forever21 og drømt meg bort de siste timene, og funnet masse jeg har lyst på. Burde selvfølgelig ikke kjøpe noe av dette, og heller investere i ordentlig mat frem til jul.

Likevel er det en liten del av meg - den er helt fortapt i netthandel - som mener det ville vært helt genialt å investere i mer klær til det allerede overfylte klesskapet mitt..

Kan noen der ute hjelpe meg med noen gode argumenter??

Oh lykke - bursdagspresent!

I bursdagspresent fra Morten fikk jeg egentlig tur til Evje denne helgen her. Vi skulle på rafting, gocart og fjellklatring og vi gledet oss ganske mye. Så dukket det opp en liten engel på Finn.no. Dere kjenner jo litt til Leif nå kanskje, siden han har infiltrert bloggen min for fullt. Det ble i alle fall ikke noe av turen, siden Leif er litt for liten til å kjøre bil så langt, og bursdagen gikk litt i glemmeboken i alt valpestyret.

I går kom imidlertid Morten hjem fra å ha kjørt søstern sin en tur, med en stor blå pakke og et svært glis om munnen. Presenten var i hus :-) og hva er det lurer du vel på nå tipper jeg? Det er en tivoliradio! Jeg har hatt lyst på en sånn kjempelenge! De kan man ha med på badet når man skal dusje, på kjøkkenet når man lager mat - og aller viktigst på stranda om sommeren! Sommern er redda når man kan ligge i timesvis i sola, med tærne i sanden og null bekymringer. Hadde det skjedd noe, ville man jo hørt det på radioen ;-)

Det skal ikke så mye til for å gjøre meg glad, men Morten vet liksom alltid hvordan han skal gjøre det litt ekstra likevel. I love this guy =)

Leif har fått en ny venn :)

Endelig vintersko-tid!

Endelig er det blitt såpass kaldt i luften at det er lov å åpne esken med vinterklær. Frem kommer høye svarte støvletter, varme lodne skjerf og ikke minst de nyanskaffede Ugg-ene til special price.

Her i Stavanger er det ikke så mye snø, noe som egentlig passer meg ganske bra. Det er ikke snøen. Det jeg liker med vinteren og klærne, er når man pakker seg inn i gode varme kashmirskjerf, lue og vanter og er god og varm alle andre steder på kroppen enn ytterst på nesa.

Det å sitte ute på kafè, under en varmelampe, med ullteppe og en kjempe stor kopp med kakao - kan ikke si jeg syntes det er så verst det heller. La vinteren komme med sludd og vind, bare la meg gå med lag på lag med klær og jeg er fornøyd.

For et valpeliv..

Leif er en ganske flott fyr

Begynner å glad i å leke med de andre etterhvert
(akkurat dette er litt vanskelig å ta bilde av...)

Leker med oss også, men det kan bli litt slitsomt

Men det er kanskje ikke så rart, for det syntes visst pappa også..

Enkle ting for å gjøre kjedelig salat kjekkere

Jeg har egentlig ikke vært så veldig glad i å lage salat hjemme, det tar lang tid og min bedre halvdel er ikke så veldig fan. Det er et eller annet med det å lage mat til flere, som gjør det koseligere. Da er det noen som forteller deg at du har vært flink, og noen  å spise sammen med. Salat blir aldri et måltid når det er oss to.

Stort sett går salat i perioder. Når jeg har god tid, og er i godt humør, har jeg masse overskudd til å rense, vaske, skrelle, skjære opp og pønske ut nye grønnsaker. Så når jeg er sliten, eller har spist det samme en stund, blir variasjonen fort for liten. Dessuten koster det ganske mye å lage en skikkelig salat. Med studentbudsjett og tusen andre ting å bruke penger på, er motivasjonen ofte lav når det kommer til å angripe grønnsaksdisken.


Hadde det enda vært en salatbar inne i kjøleskapet mitt, skulle jeg da spist salat hele tiden!

Derfor har jeg etterhvert kjøpt meg noen enkle saker for å "krydre" salatene. Siden dette går i perioder, har jeg litt saker som med lang holdbarhet stående. Deler det nå med dere, i håp om å få noen nye tips tilbake, bring them on!

I skapet mitt nå har jeg:
Bringebær-eddik: høres rart ut, men helt fantastisk syntes nå jeg. Det gir en helt annen smak på salaten, uten å overdøve den helt - hvis man bruker den i små mengder vel å merke. Tror jeg betalte 40 kroner for denne flasken, og den forrige hadde jeg i over et år.
Gresskarfrø: disse kommer både saltet og usaltet, jeg liker dem best med salt, men det er lettest å få de naturlige. Koster 26 kroner for en pakke, og de varer i månedsvis.
Krutonger: alltid en sikker vinner, kommer med utallige smaker. Jeg kan spise bare krutonger og salat og fortsatt syntes det er spennende. Denne typen er ganske praktisk med åpne og lukke pose, så de blir ikke myke selv om de blir stående en stund. Koster 36 kroner, det er mange oppi, og de smaker himmelsk alle variantene jeg har prøvd til nå i alle fall.
Pinjekjerner: kjempe gode! Spesielt hvis man rister dem i pannen, men gode rett fra pakken også. Koster kanskje 25 kroner, de gir masse smak og holder til i alle fall 30 porsjoner.


Slik ser altså min o store salattilsetning ut før man åpner kjøleskapet. Verdt å prøve ut, hvis ikke er det bare å invitere seg selv over hit, da får jeg jo en unnskyldning til å lage en jeg også ;-)