Takk til dere alle

Det er ikke alltid man legger merke til hvor heldig man er. Hvor flaks man har hatt som har endt opp med akkurat de vennenene, samarbeidspartnerne og hjelperne man har rundt seg. I dag er en dag jeg føler meg usedvanlig heldig når det kommer til dem rundt meg, og det fortjener virkelig et innlegg i bloggen.

Jeg har alltid helst villet klare meg helt selv. Det å kunne gå til sengs og vite at man klarer seg på egenhånd har betydd så mye for meg at jeg ofte har latt være å spørre når jeg har trengt det også. Så langt i livet mitt har jeg vært ganske heldig, og det har aldri vært noen virkelig alvorlige ting jeg har trengt hjelp med. Lurer på hva det er som gjør at man er så redd for å "bry" andre med ting. De aller fleste stiller gladelig opp når det er behov for det, og det er da man lærer hvem som egentlig betyr noe i livet ens.

Nå de siste ukene har jeg virkelig forstått hvor viktig det er at man stiller opp for hverandre. Når venner har problemer føles det godt å kunne være der, det er godt å kunne bidra med noe -  men man glemmer det så fort når man er der selv. Jeg vil takke de gode vennene mine som jeg kan snakke med om alt - alltid. Jeg vil takke kompisen min jeg alltid har ringt selv midt på natta hvis jeg har vært stressa eller kjedet meg.. Jeg vil takke alle som har stilt opp for oss og Leif de siste ukene! Foreldrene mine som alltid stiller opp for meg. Kjæresten min som åpenbart har verdens beste tålmodighet uten å forlange noe tilbake.

Det er de små øyeblikkene, de tingene som ikke er så alt for lette å glemme eller si nei til, som betyr aller mest for meg i alle fall. Når man tar oppvasken for hverandre, sender en melding når det er lenge siden sist eller gir en litt ekstra god klem når det er lenge siden sist. Håper jeg er flink nok til å vise at jeg setter pris på dere alle sammen når jeg ikke skriver blogginnlegg om dere også, hvis ikke skal jeg virkelig bli bedre på det fra nå av!