Livets små mysterier

Det er mye som forandrer seg om høsten, noen av oss er vant til det, andre blir overrasket hver eneste gang de snur seg. Leif for eksempel er veldig nysgjerrig på hvem den fyren som har begynt å stirre på ham på bussen er...

_________

Hvordan forberede seg på å snakke foran Utdanningskomitèen

Grytidlig i morgen kommer klokka mi til å vekke meg til noe av det kuleste og skumleste jeg har vært med på til nå. Det er ikke det at jeg skal ta flybussen før klokka seks som gjør at det beveger seg inne i magen min denne gangen, det er heller ikke det at flyet mitt går før klokka pleier å ringe...

... I morgen skal jeg fly til Oslo for å møte Utdanningskomiteen på Stortinget. Jada, det er helt vanlige mennesker, men samtidig mennesker jeg aldri i verden kunne forestilt meg at forventet noe av meg. I morgen klokka ett sitter de inne på VIP avdelingen ved BI Nydalen og forventer en halvtimes presentasjon om saker som betyr noe for BIs studenter og - ja, du er utrolig flink til å gjette - den skal jeg holde for dem. Det er ikke spesielt mye jeg klarer å sammenligne den følelsen jeg har nå med, men det føles omtrent på samme måte som den gangen jeg på vei til å sette meg på skuldrene til en gatejøgler i Danmark på en sykkel på et hjul - der både han og jeg hadde bind for øynene. Jeg visste egentlig ikke hva jeg hadde i vente, eller om jeg ville komme heltskinnet igjennom det, men jeg var spent, gledet meg - og turte ikke tenke på alternativ B; hva om...

Så hvordan forbereder man seg til noe slikt som dette?

1. Stryk alle plaggene du kan forestille deg at du kan få lyst til å ta på deg: (gjerne med et velfyllt glass vin ved siden av for å roe nervene)

Tre gode alternativer, og nei - de er ikke helt like

2. Be kjæresten din komme hjem tidlig og bruke kvelden på deg. Arranger det gjerne slik at kjæresten din i tillegg er veldig flink til å spille gitar, så han kan spille sangen deres på gitar. For eksempel denne:

3. Tilbring helgen med gode venninner (importer gjerne en spesielt god en fra østlandet dersom det er mulig)

4. Be alle som leser bloggen din om å ønske deg lykke til


____________

Stavanger, Drammen, Stavanger, Eidsvoll, Oslo, Eidsvoll, Oslo, Stavanger....

Det blir mye reising for tiden, og jeg er redd jeg for lengst burde plantet en skog med tanke på alle flyturene jeg har lagt bak meg i år. Akkurat nå er jeg midt i en periode med mye tur-retur Sola-Gardermoen, jeg tror faktisk jeg kunne flyttet et par ganger med tanke på hvor mye bagasje jeg kunne ha hatt med meg over fjellet på disse flyturene. Ikke at jeg har noe imot det, jeg syntes det er ganske kjekt å reise så lenge det går forholdsvis smertefritt, men denne uken bestemte jeg meg for å overnatte noen netter hjemme for å spare noen reisetimer. Derfor ble denne lille krabaten med meg på veien:

En lettere fornærmet mops, trygt plassert under seteraden foran dem. 

Mens jeg reiste inn til BI Nydalen onsdag og fredag, fikk Leif være hjemme hos mamma og pappa. Der ble han tatt godt vare på, og fikk jo dessuten leke med Balder, valpen deres. De to er litt av et syn når de flyr rundt på plenen: begge er like intense, men den ene er jo fem ganger så stor som den andre, så det ser jo ganske forferdelig der den lille mopsen min blir liggende under potene til Balder mens han vifter med frembena og tunga flyr i alle retninger.

Som jeg har nevnt tidligere, er jeg egentlig ikke så veldig trent på å finne frem i Oslo på egenhånd. Ikke de siste årene i alle fall. På mange måter var det lettere å finne frem i London enn i nyoppdagede deler av Oslo vest, men jeg var ganske sikker på at det skulle gå fint å finne frem inne på skolen. Bygget er ganske nytt, og veldig flott. Jeg er utrolig imponert over hvor gjennomført og fint det er, utfordringen ligger mer i å øve på å finne frem for min del. Jeg skulle jo bare til administrasjonen, og på BI Stavanger befinner den seg i fjerde etasje på venstre side av trappen. Vel.. Det er litt større i Oslo da:

Heldigvis hadde jeg gode hjelpere begge dagene, ellers er jeg virkelig ikke sikker på hva jeg hadde gjort. De må ha noen utrolig flinke faddere de første ukene på skolen, for det å finne frem gjennom alle bokstavavdelingene og etasjene minner om trappene og gangene i Harry Potterbøkene.  

Ah, jeg kunne godt tenkt meg å ta noen fag i Nydalen også jeg altså. Man får virkelig følelsen av å være i en storby når man er inne i dette bygget. De bildene her tok jeg fredag ettermiddag, men ellers kryr det av mennesker i alle aldre og biblioteket var fyllt av mennesker som jobbet med oppgaver. Kanskje jeg får sjansen når jeg er ferdig med masteren og jobber i en eller annen spennende bedrift på østlandet?

På møtene i Nydalen denne uken har jeg blant annet blitt satt litt inn i BIs mediestrategi, jeg har fått litt innføring i hva som skal foregå når jeg skal møte utdanningskomiteen på tirsdag(!) og jeg har vært i Dialogmøte med BI-ledelsen sammen med en del andre i sentralsstyret i BIS og i SBIO(Studentforeningen på BI Oslo). Det er kjempe kjekt å være med på dette, og jeg lærer utrolig mye om systemene på BI og den faktiske betydningen av det arbeidet alle de engasjerte studentene på BI gjør.

På kveldstid ble det mye te og avslapping hos mamma og pappa, og for ikke å snakke om årets første fårikål!

Det er deilig å være selvstendig student i Stavanger, men det er noe med den følelsen av å være hjemme hos mamma og pappa som bare ikke kan bli den samme noe annet sted. Når man ligger hjemme på barnerommet om kvelden blir ingen bekymringer større enn at man drømmer søte drømmer, selv om dagen har vært aldri så travel.  

På veien tilbake til Stavanger ble flyet forsinket fordi passasjerene som skulle av flyet brukte for lang tid. De landet etter en flytur fra Barcelona, og jeg kan ikke akkurat si jeg klandrer dem for å ville la den ferien vare litt lenger. Leif på sin side syntes egentlig det holdt med reising etterhvert, og fulgte nøye med på hva som skjedde på skjermen og i innsjekkingen.

___________

Girl in Oslo

I går var jeg i Oslo for å møte kommunikasjonsavdelingen på BI og for å møte et firma som holder til på Bygdøy. Da jeg var yngre var jeg jo litt i Oslo, men de siste årene har turene mine til Oslo stort sett bestått av tur retur Gardermoen - Nydalen, eller Oslo S og omegn. Jeg var derfor en smånervøs frøken i det jeg skulle gå av på Nationaltheateret i går og finne veien til Solli plass helt på egenhånd. Bortsett fra at jeg hadde sjekket gulesider før jeg gikk, var det eneste jeg visste at jeg skulle gå ut av stasjonen på en annen side en jeg pleier og at Solli plass var like i nærheten.

Ikke noe problem det, når du kommer opp av Nationaltheateret ved Parkveien, er det jo ikke mer enn seks ulike retninger du kan gå. Oslo er ikke akkurat en sånn by hvor folk stopper og spør om du har rotet deg bort, ikke en gang en sånn by hvor man får stoppet noen og spurt, men jeg tok en sjans; og fulgte den veien som virket å føre meg lengst vekk fra det jeg trodde var retningen jeg kom fra. Sånn for sikkerhets skyld mener jeg, man vil jo ikke ende opp på samme sted som man kom fra heller.

Jeg tror jeg surret rundt i en halvtime så og si uten mål og mening. Jeg ante virkelig ikke hvor jeg hadde endt opp - da jeg plutselig så skiltet til Waynes Coffee komme ut fra ingen steder. Det dummeste man kan gjøre når man har rotet seg bort, er kanskje å stoppe opp, men jeg hadde fortsatt tjue minutter til jeg skulle møte "Halvor", og bestemte meg kjapt for at det var nødt til å være skjebnen.

Ok, så er det kanskje litt flere kafeer i Oslo enn at man kan kalle det skjebnen det at man finner en, men jeg tror faktisk dette kan være et slikt tilfelle likevel. Vel forankret i en sofa sammen med min nye beste venn "dobbel moccha med lettmelk" fikk jeg logget meg på nettet og fikk dermed også tilgang til et kart. Og veibeskrivelsen til Solli plass?

"Kryss gaten, estimert tidsbruk: 0,5 minutter"


Ok Go - White Knuckles

_________

I Drammen på NSF

Hvert år arrangerer vi i BI Studentsamfunn Nasjonalt Styreforum for alle styremedlemmene ved hver av lokalforeningene i BI systemet. Vi samler inn over 70 engasjerte studenter for å lære det vi kan av hverandre, og inspirere hverandre til å jobbe enda litt hardere det kommende året. Denne helgen var vi samlet på BI Drammen, til foredrag, kursing og sosialt samvær på kveldene. Helgen har vært helt fantastisk! Jeg holdt foredrag for alle om Studiefinansieringssaken, og laget i stand en quiz - etterfulgt av diverse aktiviteter da det var fire av lagene som fikk akkurat samme poengscore.

I løpet av helgen har jeg blitt kjent med utrolig mange nye og interessante mennesker, og jeg gleder meg veldig til å reise rundt på de ulike lokalforeningene i høst og treffe dem igjen. Noen ganger er det fantastisk å være engasjert, og siden jeg ikke helt klarer å beskrive det, skal dere heller få en liten smakebit:

Fagansvarlig i Stavanger: Cecilia og redaktør Martha

Vår fantastiske leder Håvard Uglem Hovdahl forteller medlemmene om oppbygningen av BI Studentsamfunn

På lørdagskvelden hadde vi P-fest, BIS Trondheim var utkledd som Facbook-pokere

Vi i sentralstyret var utkledd som Pacific Blue

BIS Bergen var piloter

Helgen var fyllt med god stemning inn i det som for noen ble for sene nattestimer:

___________

Et år som hundeeier

Denne helgen er det akkurat et år siden Leif flyttet inn hos oss. På lørdagen for et år siden var jeg på NSF i Trondheim, mens Morten reiste til Østlandet for å hente ham, og det er helt utrolig at tiden har gått så fort som den har. Vi har jo ikke hatt et helt normalt år som hundeeiere, men den tiden vi har hatt med Leif har vært utrolig spennende, morsom, slitsom, frustrerende, givende, krevende og fantastisk. Det bittelille nøstet som møtte meg utenfor blokka ifjor har blitt til en stor og voksen mops, men forhåpentligvis har vi mange år igjen sammen med ham ennå.

Da Leif flyttet inn veide han 2,1 kilo, var livredd for pipeleker og passet oppi en Ugg-boot om det var skinke i den. I dag veier han i nærmere åtte kilo, og pipelekene må vi gjemme unna hvis vi ikke skal bli gale av dem.Vi trodde valpetiden skulle vare evig, men før vi visste ordet av det var det turbulente tider i gjerdet.

Vi lærte raskere enn vi forventet hvilket ansvar man faktisk har sagt ja til når man har kjøpt seg hund. Mens vi fortsatt var i gledesrus over å ha fått ham i hus, måtte vi ta noen ganske vanskelige valg rundt hvor viktig det var for oss å se ham bli voksen. Det hadde ikke gått mange ukene, men han hadde allerede sjamrert oss i senk, så vi bestemte oss for at han fortjente de sjansene han kunne få. Takk og pris for at vi gjorde det, ellers hadde han ikke vært her i dag.

Livet til Leif har gått mye i leking:

 

Og søvn:

Nå som vi har eid ham et år, begynner vi å få litt teken på det med hund, men det kommer fortsatt veldig an på dagsformen hvorvidt jeg anbefaler andre studenter å skaffe seg hund eller ikke. For det er mye ansvar man sier ja til, og i mine øyne skal det ikke være så lett å velge dette ansvaret vekk igjen heller. Det er mye vanskeligere å planlegge spontane helgeturer, men man får det fortsatt til helgeturer hvis man planlegger dem godt i forkant. Man har et ekstra individ man må ta hensyn til, selv på travle dager og dager da man aller helst bare vil holde sengen. Likevel får man en venn man aldri kunne tenke seg å leve uten. Den betingelsesløse gleden man får tilbake er ubeskrivelig herlig. Er man bare forberedt på ansvaret og har gode venner som stiller opp når man trenger det mest, kommer man neppe til å angre på å få en slik en i hus. Det anbefales på det sterkeste!

___________

Bursdagshelg i London #2

Topp tre på turen vår:

1. Shopping i Camden Market

2. Jogging i Hyde Park

3. Jordbær og champagne i badekaret

Vi var egentlig ikke spesielt mye turister mens vi var i London denne gangen. Både Morten og jeg har jo vært i London noen ganger før, og dette var mer bursdagsfeiring og "komme seg litt vekk fra hverdagen"-tur enn noe annet. Det var helt fantastisk å ha noen dager som bare var våre. Det høres kanskje litt rart ut, men det å jogge i Hyde Park var noe av det aller kjekkeste vi gjorde. Der fikk vi se litt på det vanlige livet i London, det krydde av miniatyrfotballspillere, vi så barn mate ekorn fra hendene, vi var på Speakers Corner, og vi fikk trent litt mens vi var ute på ting som eller ikke hadde spesielt mye helsefokus ellers. Et herlig avbrekk!

Med meg hjem har jeg med mange fine kjoler, masse ny energi og bilder nok til å fylle noen PCer om jeg ville:

Picadilly Circus

Inne på Camden Market

På byen i Notting Hill

I Norge har vi 7-eleven på togbanestasjonene, i England har de butikker som denne

Pina Colada, slik alle burde drikke den

London baby!

Alt i alt en fantastisk tur, og jeg håper virkelig ikke det er lenge til jeg tusler rundt i de samme gatene igjen.

_________

Lykke til på Kingston Nina!

I dag reiste en veldig god venninne av meg, Nina, avgårde til England for å studere på Kingston University. Hun skal ta master i personalledelse, og jeg er veldig glad på hennes vegne. Det er bare det at det er litt trist å bli igjen her. Vi savner henne både Leif og jeg. Før hun reiste rakk vi en siste jentekveld, med god mat, leker og mange mange ha-det-klemmer.

 God tur til og lykke til Nina!

Nina og de fleste av de andre nydelige jentene i jentekveld-gjengen

___________

Bursdag på en mandag

I går ble jeg 23 år gammel. Det er med andre ord ni år siden jeg var fjorten, selv om det egentlig var i går og det er 17 år til jeg blir førti. Livet er i ferd med å renne forbi. Det er litt rart å ha bursdag på en mandag, for verden er så stille på mandager. Når man i tillegg har fri fra skolen, får man ikke helt bursdagsfølelsen uten videre. Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste som tok med meg til London de fire dagene før da, så jeg har jo ikke akkurat lidd noen nød. For å feire litt i går også, gikk Morten og jeg på Helt Rått og spiste sushi, så spiste vi bursdagskake(r) på Waynes før vi til slutt gikk på kino og så Letters from Juliet. Høres det ikke ut som en bra bursdagsfeiring kanskje? Det var det også-  for tenk.

Fantastisk Sushi på Helt Rått

Siden det var min bursdag, fikk jeg lov å velge akkurat de kakene vi skulle spise på Waynes. Jeg valgte Brownie og ostekake, og jeg angret ikke et sekund. De var knallgode! Morten er litt sånn som Joey når det kommer til å dele mat (bare litt altså, men jeg får alltid høre det hvis jeg smaker på det han har bestilt), men bursdag trumfer alt og vi delte begge.

Kinoen var også helt fantastisk, og dagen ble toppet av alle bursdagsmeldingene og telefonsamtalene.
Tusen takk alle sammen!

_________



Bursdagshelg i London #1

Nå er jeg tilbake i Stavanger, etter en fantastisk langhelg i London! Kanskje litt sært at det første jeg legger ut fra London er bilder av det jeg har handlet, men jeg driver og pakker ut av kofferten nå, før jeg skal på jobb om en halvtime, så here it comes:

Herlige kjoler fra Camden Market

Nye vinterklær

Treningsklær, som ble tatt i bruk med en gang
- til å jogge med i Hyde Park! Loved it!

Bursdagspresenten min fra mamma og pappa var treningstøy, og jeg snublet inn i en sportsbutikk som hadde salg på Nike - så nå kan jeg aldri skylde på at jeg ikke kan trene på grunn av brukte treningsklær i alle fall!

Taxfreevarer og litt forskjellig til leiligheten

Mer om turen kommer, men nå må jeg løpe.

Ha en fin uke!

_________

Det glade hundeliv

I dag var Nina og jeg ute og gikk tur med Leif og puddelen Mozart. Egentlig bare en vanlig luftetur, hadde det ikke vært for at det ble med et kamera på veien. Kamera + tur betyr fotosession, og modellene var selvsagt hundene. Om de nå enn var litt motvillige til tider.

Mozart midt i et flott svev

"Vent på meg!"

"Greit at du kanskje er en krokodille, men jeg er faktisk mops"

Ganske herlig han her, eller hva?

Det er viktig å belønne godt, men enkelte hadde litt lett for å føle seg glemt også...

____________