Et år som hundeeier

Denne helgen er det akkurat et år siden Leif flyttet inn hos oss. På lørdagen for et år siden var jeg på NSF i Trondheim, mens Morten reiste til Østlandet for å hente ham, og det er helt utrolig at tiden har gått så fort som den har. Vi har jo ikke hatt et helt normalt år som hundeeiere, men den tiden vi har hatt med Leif har vært utrolig spennende, morsom, slitsom, frustrerende, givende, krevende og fantastisk. Det bittelille nøstet som møtte meg utenfor blokka ifjor har blitt til en stor og voksen mops, men forhåpentligvis har vi mange år igjen sammen med ham ennå.

Da Leif flyttet inn veide han 2,1 kilo, var livredd for pipeleker og passet oppi en Ugg-boot om det var skinke i den. I dag veier han i nærmere åtte kilo, og pipelekene må vi gjemme unna hvis vi ikke skal bli gale av dem.Vi trodde valpetiden skulle vare evig, men før vi visste ordet av det var det turbulente tider i gjerdet.

Vi lærte raskere enn vi forventet hvilket ansvar man faktisk har sagt ja til når man har kjøpt seg hund. Mens vi fortsatt var i gledesrus over å ha fått ham i hus, måtte vi ta noen ganske vanskelige valg rundt hvor viktig det var for oss å se ham bli voksen. Det hadde ikke gått mange ukene, men han hadde allerede sjamrert oss i senk, så vi bestemte oss for at han fortjente de sjansene han kunne få. Takk og pris for at vi gjorde det, ellers hadde han ikke vært her i dag.

Livet til Leif har gått mye i leking:

 

Og søvn:

Nå som vi har eid ham et år, begynner vi å få litt teken på det med hund, men det kommer fortsatt veldig an på dagsformen hvorvidt jeg anbefaler andre studenter å skaffe seg hund eller ikke. For det er mye ansvar man sier ja til, og i mine øyne skal det ikke være så lett å velge dette ansvaret vekk igjen heller. Det er mye vanskeligere å planlegge spontane helgeturer, men man får det fortsatt til helgeturer hvis man planlegger dem godt i forkant. Man har et ekstra individ man må ta hensyn til, selv på travle dager og dager da man aller helst bare vil holde sengen. Likevel får man en venn man aldri kunne tenke seg å leve uten. Den betingelsesløse gleden man får tilbake er ubeskrivelig herlig. Er man bare forberedt på ansvaret og har gode venner som stiller opp når man trenger det mest, kommer man neppe til å angre på å få en slik en i hus. Det anbefales på det sterkeste!

___________