Alright!

Om litt over seks timer skal jeg på åpningsfesten til Moods of Norway, og jeg gleder meg! Åh, det skal bli så sinnsykt bra !! Jeg hadde egentlig bestemt meg for aldri å bruke denne bloggen til slike merkelige følelsesutbrudd, men jeg er så sykt klar for denne kvelden!

Gikk forbi butikken i går, akkurat da Moods-bilen stod parkert utenfor med masse nye varer, og jeg må ærlig innrømme at jeg var nødt til å knipse et par bilder, paparazzi som jeg nå innimellom er...

Jeg har ny kjole, vin i kjøleskapet og forelesningen for i dag er overstått. Nå skal jeg bare gå en lang tur med Leif som skal på valpekurs med pappan sin senere i dag. Siden det regner så fælt, har jeg store planer om en laaang dusj etterpå, med masse musikk i bakgrunnen. Kjipt å gå glipp av valpekurs, men Morten er verdens herligste og har sagt han kan gå i dag, sånn at jeg kan gå på åpningsfesten. Så møter han oss på byen etterpå. Snakk om drømmemann! Iiik, jeg gleder meg!

____________

Ouhh.. bitre penger..

Jeg visste det var en risiko med å gå på catwalken, men hadde jeg visst at jeg kom til å måtte ut med fem hundre kroner for et par sko jeg brukte i tre minutter, hadde jeg nok tenkt meg om en gang til. På BIS-fashionshow på torsdag gikk jeg med et par grå skinn-pumps fra Bianco. Alt var veldig stress, og jeg aner ikke hva som skjedde. I alle fall viste det seg å være et lite hakk i skinnet på den ene skoen rett etterpå, noe som endte med at jeg måtte kjøpe skoene i etterkant. Kjipe penger nå rett før eksamen, men ingenting å gjøre med. Sånn er kontrakten med butikkene vi låner skoene av, og jeg brukte dem, så da er det meg som må betale. No more candy for me. Det var gøy på torsdag da!

Mitt nye par sko, inkludert hakk på fronten



_________

Backstagebilder fra moteshowet

 På torsdag gikk jeg for første gang på catwalken, og det var utrolig kult! Hele denne uken har det vært moteuke i Stavanger, og vi på BI kunne ikke være noe dårligere så klart. Derfor hadde vi moteshow på BI-kroa, og nesten alle klesbutikkene i byen var representert. Jeg gikk med fire ulike antrekk, og det var ganske hektisk å skulle skifte mellom alle sammen på  så kort tid. Likevel var det utrolig kult, og jeg håper jeg får mulighet til å gjøre det igjen. Dessverre har jeg ikke klart å oppdrive noen bilder fra selve catwalken ennå, men Ting Ting har latt meg låne noen fra backstageområdet (eller kantina da, om du vil).

Karen presenterer derfor: et lite innblikk i backstageverdenen på BIS Fashionshow 2010

Herlige sminkører som jobber som helter!

To modeller som gjør seg klare til å gå på

To til..
Har de to roen eller hva?

Moods of Norway på scenen om to minutter!
Men hvor er skoene Tore Andre??

Alle måtte øve på å pose, og alle var veldig flinke!

Og til slutt:

Alle modellene som gikk, er de ikke vakre kanskje?

Jeg har bare en ting å tilføye: var du ikke med, gikk du glipp av litt av en kveld, men heldigvis for deg, kommer det et show neste år også!

__________

En uke igjen

Nå er det bare en uke igjen til Moods of Norway åpner den nye butikken sin her i Stavanger. Og herregud som jeg gleder meg!! Det er kanskje ikke noen hemmelighet at jeg er ganske glad i klærne deres, men her i Stavanger er det nesten umulig å få tak i dem. I alle fall jenteklærne. De siste ukene har jeg gått forbi butikkvinduene deres nesten hver dag, og det har gradvis begynt å ligne på noe der. Ennå har det ikke kommet kjempe mye klær å se fra utsiden, men de pusser opp der inne for alt det er verdt.

I Vågen ligger Moods of Norway-båten og med det fine været som kommer her neste uke, kunne jeg nesten gitt hva som helst for å få være med på nachspielet ombord der neste torsdag. Hvem ville ikke det? Dersom noen har noen tips til hvem jeg må finne for å få være med taes de imot med takk!

Så sees vi kanskje der da?


________

Den store studentkonserten!

Helgens høydepunkt var definitivt torsdagen, hvis torsdager regnes som helg for andre enn studenter da. Heldigvis er jeg student, så jeg definerer det slik selv i alle fall. De trosset askeskyen og satt seg i en van med alle instrumentene og noe jeg mistenker var noen kasser øl for stemningens skyld. Postigrobygget spilte under årets studentfest, og jeg var jo selvfølgelig med. Dette kunne man ikke gå glipp av. Selv stod jeg vakt, og det var kjempe kjekt. Lenge siden jeg var med i SMF, men det er en utrolig grei måte å få med seg konserten på - studentvennlig ikke minst, siden man kommer inn gratis. 700 studenter samlet inne på Folken var en helt vill opplevelse, og jeg gleder meg allerede til neste år!

Postgirobygget satt på en måte igang sommerfølelsen i meg da jeg stod der. De hører med, og man kan si hva man vil om østlandet: men de har i alle fall Postgirobygget. En solskinnsdag, luftvernsraketter, strand og gitar - hva mer kan man be om egentlig? Ikke vet jeg, men alt dette er rett rundt hjørnet nå. ENDELIG kan jeg begynne å nynne på denne:

Sommer på jorda - Postgirobygget

Hver sommer reiser broren min til Langesund og er på Postgirobyggetkonserten der, se for dere det a, det må være slik livet egentlig er ment å leves. Dessverre har jeg jobbet akkurat da hvert eneste år så lenge jeg kan huske. Håper der blir min tur snart. Imens får jeg trøste meg med bildene fra konserten som var nå. Skal leve på det frem til eksamenstiden, minst..

Det var deg og det var meg......

_________

Dagens lille investering..

Dumpet innom Søstrene Grene i dag, der har de jammen mye unødvendig! Likevel har de en del praktiske småting hvis man bare leter litt, og i dag fant jeg altså disse:

Mini-neglefiler! De er 3 eller 4 cm lange, og passer perfekt i penalet, veskene og lommene mine. De kostet bare 1,50- og jeg digger dem allerede. Verdt et forsøk når de kommer til den prisen.

_________

Om å finne frem..

Jeg bor midt i byen, og kjører ikke spesielt ofte bil. Det er ikke særlig ofte jeg trenger å åpne kartbøker eller slike ting heller, så når disse to behovene melder seg på et og samme tidspunkt er det ikke alltid resultatet er like vellykket. Særlig ikke når østlendingen jeg er alene og skal være på et uvisst sted utenfor Stavanger om en halvtime.

Da Morten fortalte meg på morgenen i går at jeg måtte dra på den første kvelden på valpekurset alene - visste jeg at det betød problemer. Valpekurs er jo kjekt det, men beliggenheten var det verre med. Jeg måtte nemlig komme meg til Hinna videregående skole innen klokka seks. Hinna? Hvor er det? Ok, jeg vet sånn halvveis hvor Hinna er da, jeg vet det er som en bydel i Stavanger, men spesifikke steder på Hinna blir litt mye for meg.  Å skulle finne frem til et sted i en del av en by man stort sett bare kjenner bykjernen av er ikke bare bare. Så jeg gjorde det alle jenter gjør; jeg spurte om hjelp. Problemet med veibeskrivelser fra folk som er godt kjent er bare at de tror andre også skjønner hvor det er snakk om. For meg så det ut til å være en tapt kamp.

Veibeskrivelser med "Kjør utover den veien som de bussene kjører, til du kommer til det krysset der bilene går til venstre eller til høyre." "Når du kommer til den bussholdeplassen, vet du" og "Jeg tror det er en butikk nede ved veien der av noe slag, der tar du til høyre" etterlot en relativt forvirra sjel på jakt etter bilen som stod på Storhaug. Det er nemlig flere butikker, busser og veier som deler seg i Stavanger så jeg følte meg ikke spesielt mye klokere av den grunn.

Bilen stod der den skulle den, trygt parkert med temmelig nøyaktig ti centimeter å gå på til bilen foran, og ca femten til den bak. Der stod den fint gitt. Heldigvis for meg kom det en hyggelig svenske gående forbi akkurat på det tidspunktet som hjalp meg å manøvrere bilen ut på mirakuløst vis. Jeg er sikker på at jeg kortet ned livet til den girspaken med flere år etter alle de skiftene mellom revers og rett frem. Jeg klarte det til slutt da, om ikke dere er det, må jeg ærlig innrømme at jeg var temmelig imponert selv.

Turen ut til Hinna gikk egentlig overraskende bra. Rett før jeg satte avgårde møtte jeg Helene som visste akkurat hvor det lå, og hun forklarte igjen og igjen hvordan man kommer seg dit. Med god hjelp derfra og Google Maps app-en på mobilen kom jeg meg frem til slutt. Jeg kjørte bare feil et par ganger, ikke var det en eneste nestenulykke heller. Det ble altså kurs i år og!

__________

SMS fra BI

Med spysyk hund i natt og en kveld som ble senere enn planlagt takket være en kjæreste som spanderte kinamat, holdt jeg på å kaste mobilen i veggen da den skulle til å slumre for andre gang i dag tidlig. Til min o-store lykke viste det seg derimot å være en hyggelig beskjed:  (for meg akkurat nå da vel å merke)

"God morgen. Luftrommet over Norge er stengt og derfor kommer ikke Svein Lund i dag på undervisning i Metode. Ny dato blir annonsert på Blackboard. MVH BI Adm"

Jeg kommer antageligvis til å ha ganske dårlig samvittighet når jeg skrur på nyhetene i kveld. Dette er antageligvis også en veldig god anledning til å lese seg opp i diverse fag. Likevel.. Det er ikke bra å være ute når det er aske i luften, så jeg tror nok det er lurt å holde seg inne i huset i dag. Helst under dynen frem til ti..



__________

Hektiske dager

De siste dagene har vært utrolig hektiske. Landsmøte med BIS, Leif har operert og i dag har vi vært på bedriftsbesøk hos Sandnes Sparebank. Denne bloggen blir jo stort sett fyllt med diverse tanker jeg må få ut av hodet, men før jeg skriver videre må jeg bare få si: Akkurat nå leser du bloggen til neste års Studentpolitisk ansvarlig i sentralstyret til BI Studentsamfunn. Jey!

Det var det jeg skulle opp på talerstolen for nå i helgen som jeg gruet meg sånn til, men jeg ville ikke si hva det var for i tilfelle jeg ikke ble valgt. Heldigvis viste det seg at landsmøtet hadde tro på meg, og herregud som jeg gleder meg!! Det var ganske skummelt å stå der oppe, men jeg trivdes ganske godt der oppe også. De første to minuttene på talerstolen er ganske skremmende, men så glemmer man hva man egentlig er midt oppe i. Litt av et kick man får av å stå der oppe, man rekker ikke å tenke, man må bare gjøre den jobben man står der for å gjøre: overtale.

I går var Leif inne og opererte ut tre hjørnetenner hos dyrlegen. Han ble lagt i full narkose stakkars, og det viste seg raskt at røttene på tennene var nesten to centimeter lange. Tipper det må ha gjort vondt! Den ene tannen røk av i det dyrlegen prøvde å nappe den ut, så den måtte graves ut. Uff, jeg syntes så synd på ham. Han derimot virket ikke særlig påvirket av det hele, annet enn at han sjanglet noe veldig i et par timer etterpå.

Nå er han tannløs, energisk og kjempe lykkelig igjen virker det som, og siden jeg har forelesning halv ni, er det best å komme seg i seng. Jeg kommer sterkere tilbake. Ha en fin uke alle sammen!

_________

Tilbake på Østlandet

Nå har jeg tilbake på Østlandet igjen. Denne gangen er det landsmøtet til BIS som er anledningen, og jeg grugleder meg veldig. Jeg skal nemlig opp på talerstolen en tur og snakke om meg selv i ti minutter. Det er kanskje merkelig at jeg kan skrive blogg og samtidig syntes det er rart å snakke om meg selv, men jeg tror ti år i norsk grunnskole har prentet inn mer jantelov i meg enn jeg setter pris på. Jeg skal nå i alle fall opp der, og forhåpentligvis sitter jeg i morgen kveld og er fornøyd med meg selv. Man skal ikke være redd for det man skal igjennom, så lenge man tror det bringer en videre. Og det tror jeg det kan finne på å gjøre.

Landsmøtet innebærer jo mer enn at jeg snakker om meg selv da heldigvis, og jeg gleder meg utrolig mye til det hele setter igang. Etter å ha vært student på BI en stund har jeg jo blitt kjent med en del BIS-ere, og det er alltid kjekt å treffe dem igjen. BIS drar alltid med seg god stemning. Derfor er sinnstemningen i dag omtrent som denne:



Train - Hey Soul Sister


Kan noen fortelle meg hvorfor vi er nødt til å bli gjort oppmerksom på hvor redningsvesten er mellom Stavanger og Oslo? Jeg ville mye heller ha betalt litt ekstra for en fallskjerm over de fjellene.

Satt på flyet i dag og tenkte på hvor trygg jeg etterhvert har blitt på å fly. Jeg tror aldri jeg har hatt flyskrekk, men jeg syntes det var ganske ubehagelig i begynnelsen. Nå har jeg på mange måter blitt tvunget til å venne meg til det også da, satt og regnet litt på det på flyet, og de siste tre årene har jeg sittet ombord på et fly i gjennomsnitt seks ganger i måneden. Det er mye Stavanger-Oslo selvfølgelig, og mange reiser utenlands. Heldigvis liker jeg å reise, men herregud så mye penger og CO2 som har gått med på å frakte meg fra et sted til et annet. Jeg har vært så heldig å få dekket en del av det gjennom vervene jeg har hatt da, men likevel: jeg burde ha plantet en del trær for å gjøre opp for det.

Selv om jeg ikke er direkte redd for å fly, har jeg alltid noen ting jeg må gjøre før jeg setter meg på flyet. Tror det er noe med det at jeg har så lite kontroll mens jeg sitter ombord. Hvis noe skulle skje har jeg ingenting jeg kan gjøre eller bidra med. Annet enn å ta det med ro. Jeg må for eksempel alltid ringe mamman min den dagen jeg skal fly og jeg sender melding til kjæresten min rett før vi letter. Man vet jo aldri. Jeg sitter aldri og stresser og tror vi skal krasje, men hvis det noen gang skulle skje, skal ikke det siste jeg har sagt være noe jeg ville angret på.

 Håper jo jeg får muligheten til å våkne med disse to mange flere ganger enda.

Når jeg lander på Gardermoen pleier alltid Linn Therese å hente meg. Derfra går turen rett til McDonalds hvor vi spiser barnemeny med chicken nuggets. Det har vi gjort helt siden jeg flyttet til Stavanger for fem år siden og Morten får alltid leken når jeg kommer hjem igjen. Jeg er sikker på at han blir kjempe glad.

Nå må jeg gå og øve litt på talen min.
Ønsk meg lykke til og ha en fin helg!


________

Kjære bankkort..

Det er misbruk på høyt nivå, og jeg kan ikke annet enn å beklage.
Pengene skulle egentlig gå til overlevelse de neste ukene, men jeg angrer ikke.
I alle fall ikke så veldig, det er jo tross alt.. vel.. onsdag?

Dagens fangst =)

___________

Du vet du står opp tidlig når...

1. Hunden din ser dumt på deg når du er på vei ut døra med den
     ---> før den snur og går og legger seg igjen

2. Mobilen trenger noen ekstra minutter før den orker å slumre for andre gang

3. Du går inn i dusjen og det fortsatt er varmtvann igjen i blokka

4. Soloppgangen begynner når du tusler mot skolen

5. Værdama blir stelt mellom den første og den andre nyhetsrunden du ser på God Morgen Norge

6. Det fortsatt ikke har kommet inn spam på mailen

7. Kjæresten din ber deg ringe om et par timer for å minne ham på å stå opp


________

2.påskedag

I dag er det andre påskedag, og siste dagen før ferien er over. Deilig med fri, men den følelsen av at man må passe på å få mest mulig ut av den overskygger det litt. Dette er siste dagen før skolen er i gang i jeg, og i morgen er det mindre enn en måned til eksamensperioden er i gang. Engelsk muntlig bare ligger og erter foran der. Like etter venter logistikk, metode og alle de andre alvorlige greiene. Hvordan utnytte den siste fridagen best mulig?

Siste dagen i ferien. Bør jeg bare ligge på sofaen og nyte den aller siste muligheten til akkurat det? Bør jeg gå på kafè med alle jeg kjenner, evig lang tur med hunden, vaske badet eller drikke meg så full at jeg ikke husker hvor jeg bor? Eller er det en helt vanlig fridag? Og hvor stor forskjell er det egentlig på en vanlig mandag og denne mandagen for en student i dag? Det skumle med å være student er at man må styre dagen sin helt selv, planlegge semesteret slik at man er godt nok forberedt når eksamen står for turen. Er jeg klar? Neppe. Derfor er vel denne feriedagen egentlig bare en unnskyldning for å utsette jobbingen til i morgen. Jeg kjøper den jeg.

Det blir nok en avslappa versjon med en mix av mange godbiter.

Påskeegg og Kaffe Moccha på Bøker og Børst

Påsken har vært fortreffelig i år, og jeg elsker at jeg nå kan gå tur med Leif i genser, med jakken hengende trygt i skapet hjemme og ikke et verdensproblem å bekymre meg for. Påskeegget er tømt for lengst, kaloriene har festet seg godt i sidebaconet og jeg har sovet kjempe lenge hver eneste dag.

Nyt den siste dagen, og dersom noen skulle ha noen gode tips til hva man kan fylle en slik dag med, så taes de imot med takk!


________

I love Chris Crocker

You said it girrrrl!


__________

Legg fra deg den mobilen!

Noe av det verste jeg vet, er å sitte i en bil der sjåføren svarer når mobilen ringer. Det er utrolig respektløst, både for seg selv, meg og alle de andre i trafikken. Jeg er kanskje kjip og unødvendig nervøs, men det gjør faktisk noe med reaksjonsevnen. For meg er det helt forferdelig at noen er villige til å utsette seg og andre for det. Ikke er jeg særlig lysten på å bli skadd i trafikken, og ikke kjenner jeg noen jeg unner å bli det heller. Jeg skjønner ikke at folk tar sjansen, det er ikke bare at det er det farlig, man kan få en ganske heftig bot for det også.

Dersom man sitter med hodet halvveis inn i en samtale i mobilen, og holder den i hånden, senker det reaksjonen med opp til 90%. 90 prosent kan bli snakk om ganske lang tid dersom det kommer en unge ut i veien, eller bilen som kommer mot en plutselig sklir på noe og kommer i ens egen kjørebane. 90 prosent er også en mye høyere prosent enn hvis man drikker fem øl før man setter seg bak rattet. OG man kan være en så god sjåfør man bare vil, men man vet aldri med de andre på veien.

Selv kjenner jeg alltid det knyter seg litt i magen når jeg sitter på med noen som svarer - eller sender melding - enda verre! Jeg kjører ikke bil så ofte selv, så jeg syntes ikke alltid jeg kan kommentere på det når jeg sitter på med noen heller. Jeg skjønner godt at noen telefoner føles så viktige at man bare må svare. Den dagen det går galt er jeg likevel ganske sikker på at det hadde vært verdt det å stoppe i neste bussholdeplass og ringe opp igjen.

I`m just saying...


_________

I Kragerø tar de livet med ro...

Karen presenterer: Åpningstider i Kragerø

____________

Påske = Kragerø

Ingen steder gjør min påske mer komplett enn Kragerø. Foreldrene mine har hytte litt utenfor sentrum, og jeg har vel hvert der hver eneste påske siden de kjøpte den tror jeg. Det skal ikke mange dagene til, men en tur innom er nærmest obligatorisk. I år ble Morten og Leif med også - det er langt å kjøre fra Stavanger til Kragerø, og selv om Morten kjørte hele veien (helten min), var alle tre gaaanske slitne da vi kom frem. Da er det godt å ha foreldrene sine der. Sammen med dem ventet en god og varm hytte fyllt med snacks, appelsiner, speilegg, pølser til grilling, god stemning, påskekrim og masse masse brettspill.

Ikke alle båtene har taklet kulden like bra

Endelig skulle Leif få hilse på den nye onkelen sin Balder. Balder er tre måneder yngre enn Leif, men begge er jo fortsatt valper, så du kan tro ting gikk for seg. Alt Balder gjorde, ville Leif gjøre. Alt Leif fikk spise hadde Balder lyst på, og hvis Balder fikk mest oppmerksomhet i stua, hylte Leif som en baby med kollikk. Herregud, hvis det er så mye styr med hunder, da kan jeg godt vente noen år før jeg får barn!

Likevel var de ganske søte! Båndtvangen begynte i går, og noen dager på svabergene var en fantastisk måte for de to å bli kjent på rett før det. De løp frem og tilbake, opp og ned. Det finnes ikke en sølepytt i Kragerø de to ikke har vært borti. Begge to. Det er tydeligvis en gyllen regel som sier at hvis en hund drikker sølevann, da skal den andre også gjøre det. Så før jeg visste ordet av det, hadde også mopsen min fått smaken på ekte møkkete regnvann som nå er foretrukket i enhver sammenheng.

Pølsene er klare til å nytes på svabergene.

Mamma foreviger øyeblikket, mens Balder aller helst skulle ha hatt en bitteliten smak av godsakene.

Ferie er en helt fantastisk oppfinnelse. Det er ingen som maser på en og syntes en burde få noe gjort. Man kan sove til tolv med god samvittighet og det er helt opp til en selv hva man fyller dagene med. Jeg har fyllt dem med ganske lite, og det har vært helt fantastisk. I morgen er det påskeeggdagen, og jeg gleder meg til å gi egget mitt til Morten. Tror ikke Leif får noe egg, siden han er på major-slankings, men det kan nok hende han får en gnagepinne eller to.

Ha en fin påske videre alle sammen!

_________