Om å finne frem..

Jeg bor midt i byen, og kjører ikke spesielt ofte bil. Det er ikke særlig ofte jeg trenger å åpne kartbøker eller slike ting heller, så når disse to behovene melder seg på et og samme tidspunkt er det ikke alltid resultatet er like vellykket. Særlig ikke når østlendingen jeg er alene og skal være på et uvisst sted utenfor Stavanger om en halvtime.

Da Morten fortalte meg på morgenen i går at jeg måtte dra på den første kvelden på valpekurset alene - visste jeg at det betød problemer. Valpekurs er jo kjekt det, men beliggenheten var det verre med. Jeg måtte nemlig komme meg til Hinna videregående skole innen klokka seks. Hinna? Hvor er det? Ok, jeg vet sånn halvveis hvor Hinna er da, jeg vet det er som en bydel i Stavanger, men spesifikke steder på Hinna blir litt mye for meg.  Å skulle finne frem til et sted i en del av en by man stort sett bare kjenner bykjernen av er ikke bare bare. Så jeg gjorde det alle jenter gjør; jeg spurte om hjelp. Problemet med veibeskrivelser fra folk som er godt kjent er bare at de tror andre også skjønner hvor det er snakk om. For meg så det ut til å være en tapt kamp.

Veibeskrivelser med "Kjør utover den veien som de bussene kjører, til du kommer til det krysset der bilene går til venstre eller til høyre." "Når du kommer til den bussholdeplassen, vet du" og "Jeg tror det er en butikk nede ved veien der av noe slag, der tar du til høyre" etterlot en relativt forvirra sjel på jakt etter bilen som stod på Storhaug. Det er nemlig flere butikker, busser og veier som deler seg i Stavanger så jeg følte meg ikke spesielt mye klokere av den grunn.

Bilen stod der den skulle den, trygt parkert med temmelig nøyaktig ti centimeter å gå på til bilen foran, og ca femten til den bak. Der stod den fint gitt. Heldigvis for meg kom det en hyggelig svenske gående forbi akkurat på det tidspunktet som hjalp meg å manøvrere bilen ut på mirakuløst vis. Jeg er sikker på at jeg kortet ned livet til den girspaken med flere år etter alle de skiftene mellom revers og rett frem. Jeg klarte det til slutt da, om ikke dere er det, må jeg ærlig innrømme at jeg var temmelig imponert selv.

Turen ut til Hinna gikk egentlig overraskende bra. Rett før jeg satte avgårde møtte jeg Helene som visste akkurat hvor det lå, og hun forklarte igjen og igjen hvordan man kommer seg dit. Med god hjelp derfra og Google Maps app-en på mobilen kom jeg meg frem til slutt. Jeg kjørte bare feil et par ganger, ikke var det en eneste nestenulykke heller. Det ble altså kurs i år og!

__________