It`s beginning to look a lot like Canada

Nå er det søren meg bare fem uker til vi drar avgårde til Montreal - Canada for å delta i John Molson Undergraduate Case Competition! Forberedelsene er igang, og selv om det ligger uendelig mange timer med trening foran oss ennå, syntes jeg nesten jeg kan kjenne reisesyken bre seg i magen allerede.

Det er helt rart hvordan folk plutselig "kjenner" til meg rundt omkring nå. Folk jeg aldri trodde fulgte med har plutselig fått med seg at vi skal til Canada, og det er utrolig stas at folk heier på oss. Vi er veldig klar over hvor flinke de andre skolene er, men herregud, vi skal avgårde og konkurrere mot skoler fra blant annet Kina, Singapore og USA, det er jo egentlig helt vilt. Vi fire. Jeg - en bitteliten jente fra Eidsvoll som fortsatt drømmer om å bli 165 høy. Det må nok en god del oppsyking til før jeg er klar for å ta denne turen. Ikke at jeg er nervøs eller spent eller noe slikt (hehe), men det er ganske mange mennesker jeg vil skal få et godt inntrykk av meg samlet på et sted der borte.

Der borte, illustrert visuelt ved undertegnede

Ikke bare kjenner folk til oss, vi får hjelp av utrolig mange herlige mennesker for at vi skal nå så langt som mulig. Selv om jeg er i ferd med å bli litt ivrig, kan jeg for eksempel takke coachen vår - Hege- utrolig mye for at jeg ikke allerede er et nervevrak. Jeg har sendt utallige rare spørsmål til henne på de aller fleste kommunikasjonskanalene jeg har hatt tilgjengelig. Til alle døgnets og juleferiens tider. Hun svarte meg til og med 1. juledag. Tviler på at hun kan skrive timer for sånt. Hege har fulgt oss helt siden laget vårt ble satt sammen i september, og følger oss forhåpentligvis helt inn i finalen i Canada.

I overigår fant jeg forresten ut at jeg kanskje skal få enerom på hotellet vi skal bo på. De tre guttene skal dele et annet rom. Men... Enerom ja. Det er jo hyggelig.

Særlig når vi skal bo på HILTON hotel. I say no more. Either you get it, or you just don`t. 

____________