Dinner with friends

Noen ganger er det ubeskrivelig deilig å gå ut og spise middag med tre gutter en kveld. De er så ukompliserte å være med, at man alltid har det kjekt, uansett hvor sliten man er. Særlig bra blir det hvis man kan kombinere det med et uendelig stort måltid og happy hour.

_____________

Donkeyboy - City Boy

Har dere fått med dere at Donkeyboy slapp ut den nye singelen sin i dag? Digger den!

Donkeyboy - City Boy (Underneath my skin there's an ego)

__________

Julemarked på tysk

Det er første søndagen i advent, og Berlin stråler med julelys, stjerner og farger overalt. En av de tingene folk fra Tyskland virker å være aller mest stolte av med juletradisjonene sine, er julemarkedene, så i dag måtte det selvsagt prøves ut.

Nå har vi tuslet rundt i timesvis på Gendamermarkt i sentrum av Berlin. Der har vi drukket Glühwein (en form for varm rødvintoddy, det høres fælt ut, og er egentlig også det første gangen man drikker det - men man blir glad i det ganske raskt), spist tyske delikatesser, handlet julegaver og bare luktet og sett på julen. En fantastisk ettermiddag om jeg får si det selv.

De har juletrær, og boder, og lys og varm vin og...

ja, man blir litt sånn blank i øynene av alt sammen

Mh! Se så fin og gjennomført julen er da...

Også har de fristende kandiserte bananer og epler, og plutselig

- fra ingen steder -  var det ene blitt vårt.

Ikke nødvendigvis noe vakkert syn...

Så da fikk jeg heller komme i kontakt med mine feminine sider igjen, ved å prøve vakre hodeplagg i en av de andre bodene. Fotomodell neste? Neh... kanskje ikke.

Rundt i Berlin er det visst flere titalls julemarkeder, så det skal ikke sees vekk fra at dette med tusling og rødvin gjentas ved en senere anledning. Stemningen inne på markedene er helt fantastisk - og anbefales virkelig. Det er kanskje litt kaldt i Tyskland på denne tiden av året, men julefeiring: det kan de.

______________

Intellektuelle meg...

Det er ikke bare fest og moro her nede, jeg lover! Denne helgen har jeg til og med vært på Deutsches Historisches Museum, eller Museum of German History om du vil. Museumet er gigantisk, og selv med en stresset guide som bare tok oss gjennom de aller viktigste hendelsene, varte rundturen i ca halvannen time.

Jeg syntes det er skikkelig kjekt å gå på historiske museumer her i Berlin, for historien er jo så tett linket opp mot det jeg har lært opp igjennom skoletiden hjemme. Jeg kjenner igjen mye av det jeg ser og føler litt på at det er en del av "min" historie også. I tillegg er det jo veldig ålreit å bli bedre kjent med historien til byen og landet jeg bor i også. Mye av den tyske historien er jo dessverre fyllt av mye grusomheter også, og det er egentlig ganske imponerende å se hvordan de allikevel klarer å være et så stolt folk som de er i dag. Jeg liker dem jeg.

____________

Ambitions...

Husker du da vi var små, og foreldrene våre pleide å fortelle oss at vi kunne bli akkurat det vi ville? Jeg husker at jeg drømte om å bli baker. Baker, eller sjefen til bakeren ville jeg bli. Eller kanskje forfatter eller teaterskuespillerstjerne. Drømmene var nettopp drømmer, fantastiske, frie og det fantes ikke et eneste "men".

Det var så diffust og fint å drømme om hva man skulle bli når man ble stor. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men plutselig har jeg blitt eldre. Rundt meg begynner vennene mine å få voksen-jobber, kjøpe voksen-hjem og å begynne voksen-livene sine. De lykkes med det de holder på med og jeg er kjempe glad på deres vegne.

Jeg har flyttet til utlandet og livet er på vei i stormskritt mot det å bli voksen. Samtidig var jeg noen museskritt fra å bli værende hjemme. Jo eldre man blir, jo flere mulige "men" blir man gjort oppmerksom på. Konsekvensene og hensynene en syntes en bør ta begynner å virke større og viktigere - og det er de antageligvis også.

Jeg tror kanskje det blir flere og flere grunner hele tiden, og det har fått meg til å begynne å ville ta flere sjanser nå. Tørre å prøve - tørre å hoppe inn i de sjansene jeg virkelig skulle ønske jeg kunne klare. Det er alltid en sjanse for at man ikke får akkurat den anledningen til å prøve seg, eller at man mislykkes. For det kommer alltid til å finnes noen som virker bittelitt flinkere enn en, eller som av andre grunner virker mer selvsagt til å bli valgt til noe enn en selv. Likevel vet man jo aldri sikkert hva man kan klare før man har prøvd. Det eneste jeg vet sikkert, er at de tingene jeg aldri har turt å prøve - de har jeg i alle fall ikke lyktes med.

Det kommer til å dukke opp konsekvenser og grunner til å ikke gjøre ting rundt hver eneste sving dersom man ser etter dem. De menneskene jeg kjenner som har lyktes oftest er de som ikke har latt konsekvensene vinne. Og blant de menneskene jeg ser aller mest opp til, der finner man flere som har mislyktes flere ganger. Ingen kan lykkes bestandig, men jeg tror alle er kapable til mer enn de tror. Og de aller aller fleste tåler å mislykkes innimellom også. Det kan til og med være litt sundt, for det gjør oss litt ydmyke til omgivelsene våre.

I den verdenen vi lever i, finnes det en milliard veier mot det som gir livene våre mening. Antageligvis kommer det ikke til å være den veien vi forventet eller ønsket som leder oss dit, men den vi til slutt ender opp med kan vise seg å være mange ganger bedre enn vi drømte om. Bare vi tørr å ta sjansen.

Donkeyboy - Ambitions

__________________

Kollektivliv

Noe av det beste med å bo i kollektiv er at man kan skrive navnet sitt på vaskelisten når man har vasket leiligheten. Se så flink jeg har vært da!

Så nå er alle de 135 kvadratmetrene her hjemme skinnende rene. Eller, i alle fall rene da. Skryt og ros taes beskjedent, men takknemlig imot. Jeg liker sånt.

________________

Mexican night

I går ble det konsumert Pina Colada, tacos, appelsiner med chilli, enchiladas, bønnestuing og gudene vet hva annet på høyt nivå her i Berlin. Vi har nemlig startet en ny tradisjon: kvelder hvor vi spiser mat fra alle landene som er representert i klassen vår - og i går var det Mexico som stod for tur.

Jeg trenger vel nesten ikke å skrive noe om hvor godt det var, Mexicansk mat er jo omtrent det beste som finnes. Enda bedre er det når man har vært med og laget det selv, med ingredienser som nylig ble importert fra selveste hjemlandet. Så maten ble fantastisk - og vi har lært litt om hvordan vi kan klare det selv også. Dessverre (eller ikke, sånn egentlig) ble stemningen så god utover kvelden, at jeg ikke fikk tatt så veldig mange bilder, men her er i alle fall noen som kan hjelpe en stakkar til å få vann i munnen.

Bønnestuing og chilliagurk, ny meksikansk mat for min del, men jeg digget det

God steming på kjøkkenet....

Og i stuen...

______________

Nok en herlig helg

Denne helgen har jeg hatt besøk av en vakker frøken fra Stavanger, og vi fyllte helgen med blant annet sight-seeing på blant annet Check Point Charlie og Gedenkstätte der Berliner Mauer, sosialisering, julegaveshopping, kafe-besøk og en fantastisk konsert med Mozart-amsemblet som romvenninnen min spiller i. Fantastisk på alle måter!

Den aller "nyeste" opplevelsen må jo ha vært konserten da, jeg har vel egentlig aldri hatt en så fantastisk opplevelse i en kirkebygning før. En og en halv time med Mozart var kjempe herlig, og jeg innså plutselig at jeg er i ferd med å bli litt voksen da jeg satt der og syntes musikken var fantastisk. Vi nøt den alle sammen - jeg, Ivana og alle de gamle damene. Mozart har definitvt vært undervurdert av undertegnede til nå.

Ellers fløy jo også denne helgen ubeskrivelig raskt forbi, og nesten før jeg rakk å forstå at jeg hadde fått besøk, hadde hun allerede reist hjem igjen. Kom tilbake snart, det var kjempe koselig!

Plutselig snek visst julen seg inn i Berlin og i leiligheten vår også. På bordet på kjøkkenet står nå verdens minste - men stolteste lille plasttre med julekuler - og de aller første julegavene er sendt avgårde til Norge. Nina og Therese: julegavene deres kan herved avhentes på Randaberg, eller et annet sted ved nærmere avtale dersom dere er skikkelig heldige.

Noen som har lyst på? Jeg håper de faller i smak.

____________

21.11.2011

Jeg lette etter deg fra vinduet mitt i dag,
men du var ikke der

Jeg så etter deg på tbanen,
men jeg fant deg ikke

Jeg bladde etter nummeret ditt,
det er ikke der mer

Jeg kjenner sjelen din, ser skyggen din og føler gleden din,
Du er ikke her, men du blir aldri helt borte


________

#Fail

I det jeg flyttet til Berlin, hadde jeg en sånn forestilling inne i hodet mitt om at alle menn i utlandet er så fantastisk romantiske og perfekte og alt det der. Den ideen har jeg bygget frem siden jeg var pitteliten. Jeg så frem til menn som stilte på døren med roser og kjærlighetserklæringer og hele den der pakken som man ser i de romantiske komediene. Så langt har det derimot vist seg at stillingen mellom norske menn og...ikke norske menn er ca 10 vs (-10).

Dette er de verste sjekkehistoriene her nede til nå, i kronologisk rekkefølge:

1. Etter å ha bodd i Berlin i tre dager var jeg kledd opp til fest, og skulle møte de andre i klassen på andre siden av byen. En fyr som var kanskje 15 år eldre enn meg tok tak i skulderen min og spurte hvor denne smukke piken skulle. "Til Berghain" svarte jeg lettere overrasket over skuldergrabbingen. Vi skulle ikke på Berghain den kvelden, men jeg tenkte det var en trygg måte å avvise ham på, for inn der kommer man stort sett ikke hvis man er på gjestelisten. Han spurte og gravde om hvordan jeg var kommet meg på lista og om jeg var interessert i å få ham skrevet opp også, eller om jeg ville finne på noe en annen dag. Etter mye om og men, og nei takk, ba han fortsatt om telefonnummeret mitt og ga meg visittkortet sitt. For sikkerhets skyld tar jeg t-banen fra det neste stoppet nå...

2. Da vi var ute på et utested kalt Wilde Renate, danset en fyr rundt meg og de andre i klassen halve klassen min hele kvelden. Han sa aldri noe til noen av oss, før han helt på slutten av kvelden kom bort til meg det ene sekundet jeg var alene den kvelden. "You`re blond" sa han, svært fornøyd med sin egen oppfatningsevne. "We should fuck".

3. Forrige uke jukset jeg og tok bussen hjem fra skolen i stedet for å gå. Da jeg stod utenfor døren min her hjemme, stod det plutselig en fyr ca tretti centimeter fra meg. Han hadde sett meg på bussen og fulgt etter meg hjem for å se hvem jeg var. "Du er creepy som følger etter noen uten å lage en lyd" sa jeg. "Ja" svarte han, "skal vi drikke kaffe nå med en gang?"

___________

This pretty little thing called Versace

Så... Noen ganger kan faktisk himmelen bli med deg hjem, og den flyttet definitivt inn i skapet mitt i dag. Klokken åtte i dag tidlig slapp Versage og Hennes og Mauritz den nye samarbeidskolleksjonen sin, og er man shopoholiker, da stiller man selvsagt opp på slikt.

Dessverre ble kvelden litt for lang i går, så jeg var litt sent ute. I og med at jeg jo er i Berlin nå, og ikke Stavanger - ble jeg forespeilet et kaos uten like, og ble ganske så overrasket da jeg oppdaget at køen bare bestod av tretti mennesker kvart på åtte. "Digg" rakk jeg så vidt å tenke, før en stor og streng mann kom bort og festet et gult bånd på armen min. Tiden min sammen med Versace var dermed satt - klokken 09.00 til 09.15. Ingen grunn til å stå i kø med andre ord. Så det var der det ble av alle menneskene.

Kaos ble det likevel, men jeg møtte altså min nye hjertevenn, en lilla baby doll / herlighet som nå venter spent i klesskapet mitt på en spesiell nok anledning. Sommerbryllup neste år kanskje..? Aldri i verden om jeg kommer til å klare å vente så lenge med å bruke den. Å... søren, jeg var faktisk ikke klar over at jeg var så materialistisk jeg, men det skjønte jeg nettopp.....

En annen fin ting med å handle på Hennes og Maurits i Tyskland i forhold til i Norge, er at prisen i Euro her, egentlig tilsvarer en valutakurs på 1:10. Siden Det for tiden er mer likt 1:7, sparte jeg ca 400 kroner på å kjøpe denne herligheten her, i stedet for hjemme. Slikt må jo legitimere det hele, eller...?

Egentlig har det ingenting å si om dere syntes jeg er håpløs eller ikke, jeg elsker den.

På forhånd hadde jeg rukket å se meg ut skinnjakken på hun der til venstre, men siden shoppegale tyske jenter allerede hadde hatt tilgang til butikken i en time, var den dessverre utsolgt da jeg slapp inn. Like greit det da, siden jeg kunne kjøpe meg fin lilla kjole i stedet.

__________

På bedriftsbesøk i Tyskland

Jeg syntes det blir kjekkere og kjekkere å gå på skole her nede. I dag var vi på vårt første bedriftsbesøk - hos Deutsche Telecom (de som blant annet eier T-mobile). Vi skal skrive en av semesteroppgavene våre rundt ulike case de har gitt oss, så det var ganske så spennende å få møte ledelsen deres. De var veldig åpne og ærlige om hva de holder på med, og vi fikk ta på og prøve mange av produktene deres. En av tingene som sjokkerte meg mest, var kanskje senderen de lager som foreldre nå kan kjøpe og plassere på barna sine for å vite hvor de er til en hver tid. Sikkert praktisk nok, men er ikke det veldig spesielt....?

Bedriftsbesøkene var omtrent på samme måten som de vi var på med BI Stavanger, men det var kanskje litt mer rett på saken og mindre rundt rekrutteringen. Vi var der for å lære om hva de holder på med, og det var det vi fikk høre om også. Det eneste tilnærmet likt karrierefokus vi traff på, var når de nevnte at vi sikkert kunne få mailadressen til HR-avdelingen hvis det var interessant. Jeg begynner å innse at konkurransen om jobbene her nede nok er en del sterkere enn hjemme, eller at i alle fall innstillingen til bedriftene er at de får gode nok søkere uansett. Så her må det virkelig jobbes fremover!

"Nå skal jeg vise deg her" hilsen sjefen sjæl

"oh, yeah" Enkelte syntes skilt var skikkelig stas rett og slett

Her ser du nesten alle som går i klassen min, eller i alle fall på samme spesialisering. Flott gjeng, eller hva? Vi har det i alle fall utrolig gøy sammen. Vartet opp ble vi også.

Dippedutter og andre attributter

__________

Monopol på tysk

Noen ting er egentlig ganske likt over alt. I kveld har jeg spilt monopol med romiesene mine, det var ganske så kjekt, men jeg tapte - det var ikke fullt så kjekt. Men monopol viste seg å være et ganske safe spill å spille her nede. Siden ingen av oss som bor her kommer fra samme land, var jeg litt spent på hvordan det skulle gå å spille et spill som har så mange versjoner av reglene. Det gikk helt fint, de ulike versjonene viste seg å være de samme hos alle. Dessuten hadde vi også noen andre fellesnevnere. Rødvin og god innstilling!

Nye regler for kvelden: de som ikke er fra Tyskland må lese og tolke alle sjansekortene høyt. Det gikk overraskende bra. Annen ny regel: det koster 1000 mark å betale seg ut av fengsel. Det tilsvarer tre ganger så mye som i norsk monopol. Jeg begynner å skjønne hvorfor alle tyskerne blir så lenge i fengsel. Jeg ville liksom bare ut og kjøpe flere gater jeg. Så endte jeg med å tape allikevel. Damnit...

__________

Gresskar og andre delikatesser

De siste dagene har virkelig bare fløyet forbi. I en kombinasjon av eksamenspugging, forelesninger, nattlig sosialisering, besøk fra hjemlandet og nye menyer på Starbucks har dagene blitt ganske bra også må jeg få si. Ellers har vi spist fantastisk mye god mat, som sushi  - og gresskarsuppe på en sånn plass som selger gresskarsuppe. Av diverse grunner og mangel på tall, kommer vi aldri til å dra dit igjen, men maten anbefales.

Overflatiske og fantastiske glimt fra de siste dagene:
(I`m loving it)

_____________

Jumping in with both feet, or not

Jeg er ganske så sikker på at de begrensningene vi finner rundt oss, de sitter i hodene våre. Likevel er det noen ganger jeg bare må ta meg selv i å mangle begrensninger også. Det skjer spesielt de gangene jeg får utrolig kule muligheter, som bare mangemillionærer kan takke ja til. Siden jeg er ganske langt fra å være mangemillionær, føles det ganske urettferdig, men forholdsvis riktig å sette seg ned og ta en avgjørelse da. Denne helgen ble jeg invitert med til Mexico, for å feire bryllup. DET hadde vært kult det! Jeg takket nei, og syntes jeg var flink og angrer som en unge om hverandre.

Tipper jeg alltid kommer til å lure litt på hvordan det hadde blitt, men til syvende og sist tror jeg at jeg ønsker å oppleve mer den dagen jeg reiser til Mexico enn det jeg rekker å gjøre på en helg. Sannsynligvis kommer jeg til å føle at jeg går glipp av noe, men samtidig ville jeg gått glipp av en del her i Berlin dette året også, dersom jeg hadde brukt så mye av stipendet mitt på å dra. Og mest sannsynlig kommer jeg til å være skikkelig glad for at jeg brukte noe av den kommende helgen på å møte studiegruppen min og leste i stedet for å danse salsa hele natten- for på den måten å øke sjansene mine for å gjøre det bra på eksamenen som står for døren.

Jeg liker det definitvt ikke når jeg må prioritere på denne måten, men denne gangen tapte impulsiviteten til fordel for realitetene. Måtte sjansen by seg igjen.

___________

Eksamensnerver

Min første skikkelig store eksamen her nede nærmer seg. Om to uker skal jeg testes i 12 kapitler og 7 artikler - etter å ha studert i mindre enn to måneder. Det er mange kaptiler og artikler altså. I tillegg har jeg kanskje lagt et litt ekstra press på meg selv da, for jeg har jo ikke bare lyst til å stå - jeg vil gjøre det bra! Så da var det bare en ting å gjøre: vi laget en plan.

I og med at ingen av oss egentlig kjenner hverandre så godt ennå, tenkte vi at eksamensøving i gruppe kan være en god måte å kombinere det å bli litt bedre kjent med hverandres akademiske sider, samtidig som vi får gode karakterer (forhåpentligvis) - og kanskje har det litt morsomt sammen også. Så nå skal vi møtes nesten hver eneste dag frem til eksamen og pugge, diskutere og tegne oss frem til det vi må kunne.

Ønsk oss lykke til!

__________

____________

Besøk fra hjemlandet

Denne helgen har foreldrene mine og lillebroren vært på besøk i Berlin. De har vært såpass på besøk, at jeg kjenner skuldrene er lettet over at kvelden nå skal bli tilbragt på sengen - med bare en penn og en bok. Det er så vidt jeg klarer å holde hodet oppe og med god grunn. Vi har gjort og opplevd så utrolig mye! Når man får besøk der man bor, får man virkelig gjort mange ting man ellers aldri hadde kommet seg avgårde på. For selv om det er en million ting her i Berlin som jeg sier at "åh, det må jeg bare oppleve", så blir det liksom ikke noe av i hverdagene. Da er det godt å få noen nye hoder med i avveiningen.

I løpet av de siste dagene har vi besøkt: The Story of Berlin-museumet; et av de aller beste museumene jeg har vært på, et historisk museum over hele Berlins historie. Vi har gått langs the East Side Gallery, en del av Berlinmuren som fortsatt står oppreist, hvor kunstnere fra hele verden har malt hver sin del. Vi har spist stekt høne på en av Berlins kuleste restauranter, og vi har spist uendelig mye annet også, vi har gått i historiske parker, ikke fullt så historiske parker, vi har vært på loppemarked, og andre markeder, sett på fyrverkerier og spist litt mer mat. I tillegg fikk jeg vist lillebroren min en pitteliten smakebit på utelivet også - og ikke minst hva det vil si å stå i kø utenfor der utelivet befinner seg dersom man kommer litt senere enn planlagt.

Det var utrolig kjekt å få besøk av familien sin sånn... nå som jeg har flyttet til en ny plass og har kommet skikkelig i orden og slik. Det var litt stas å vise dem rundt i nabolaget mitt, og andre steder i byen som jeg har blitt så glad i. Måtte det bli like kjekt neste gang de kommer!

____________

Jeg syntes egentlig det er ganske søtt når gutter sier "vi gjorde en fantastisk jobb" eller "vi var rett og slett ikke flinke nok" når fotballaget som hører til byen deres har spilt kamp....


_________

SCRUM

Hva har du gjort på skolen i dag? Vi har laget denne fantastiske brosjyren med informasjon om turisme på jorden, slik at marsboerne har noe å gå ut fra:

Grunnen til at vi gjorde det, var fordi vi har blitt coachet i consultingmetoden SCRUM.  SCRUM hanfler i bunn og grunn om å slutte å tenke, og bare gjøre ting. Sammen. Vi fikk ti minutter på å lage reisebrosjyren med det vi fikk utdelt, og vet du hva? Jeg syntes egentlig den ble ganske så bra! Det er rart hvor kreativ og flink man kan bli, bare man slutter å sette grenser for ting. Gøy blir det også!

______________

Hvahh... Starbucks igjen? Hva skjedde?



Jeg liker det jeg...  
- Posted using BlogPress from my iPad


____________

Få orden i student-sysakene (økonomien altså...)

Det er ingenting som stresser meg på den samme måten som ubetalte regninger gjør. Ubetalte regninger - og usikkerhet rundt forsikringer og skatt slikt. Penger da, kan man vel egentlig si. Når jeg blir voksen og rik, og kommer ut i full jobb og alt det der, kommer sikkert halve inntekten min til å gå til forsikringer. Akkurat nå derimot har jeg egentlig nok med å betale for å få maten på bordet. For første gang i studielivet mitt skal jeg de neste to årene leve på bare studielånet - det er mye mindre penger enn jeg er vant til, samtidig som det er nærmest umulig å holde noen krisebuffer. Derfor vil jeg jo vite at jeg ikke plutselig går på en skikkelig smell.

Det er tre ting jeg har gruet veldig med den siste tiden:
- er egentlig tingene mine forsikret mens jeg studerer i utlandet?
- vil jeg få en skikkelig skattesmell på utleien av leiligheten min i Stavanger neste år?
- og hvordan i all verden skal jeg klare å sikre at jeg ikke bruker opp hele stipendet mitt alt for fort?? Det skal jo vare i en hel evighet


Så nå har jeg gått noen skikkelige runder med ulike etater, filialer og foreninger. Jeg håper alle og enhver benytter seg av muligheten til å studere, jobbe eller bo i utlandet - og siden dette på en måte er spørsmål som vil gjøre seg gjeldene for flere enn meg, tenkte jeg å dele de o`store løsningene jeg har funnet på dette.

1. Forsikring mens man studerer i utlandet
Jeg ble egentlig ganske overrasket over at DnBNors studentforsikringer ikke kan gjøres gjeldene i utlandet. Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på dette av banken selv, de er egentlig ganske OK sånn sett de som jobber i banken hjemme hos meg. Innen to måneder etter å ha flyttet, måtte jeg altså bytte reiseforsikring. Derfor har jeg akkurat skaffet meg ANSAs forsikring. Denne dekker innboet i leiligheten jeg bor i her nede, samtidig som den fungerer som en vanlig reiseforsikring. Altså kan jeg reise videre på ferie også, og blir jeg syk eller noe slikt kan jeg komme meg hjem.

For å benytte ANSAs forsikringsordning, må man altså være medlem av ANSA (Studentforeninger for norske studenter i utlandet). Man kan tegne forsikringen i et kvart, et halvt eller et helt år av gangen. Hele summen betales i begynnelsen av perioden - noe som jo er praktisk med tanke på bekymringene rundt punkt 3. Et annet alternativ jeg kjenner flere som er fornøyd med, er studentreiseforsikringen til Europeiske. Den kjenner jeg ikke så mye til, men man kan antageligvis finne ut mer om den, dersom man kjenner til en søkemotor som heter Google.


2. Skattbarinntekt fra utleiebolig
Jeg har gått og lurt veldig på hvordan jeg skulle ordne med denne leiligheten min mens jeg studerer i Berlin. Jeg må ærlig innrømme at jeg er ganske så stolt av meg selv som har klart å kjøpe og betale utgiftene for en leilighet mens jeg studerer - og jeg er ganske stolt av å ha klart å beholde den nå også - men det er en del jobb med det. Jobb og bekymringer.

Man må ikke skatte mer enn 28% av inntekten man har av utleie, men alt skal betales på en gang, lenge lenge etterpå. Smellen kommer altså til å komme, og det er bare å spare opp pengene underveis. Det er ganske kjedelig å spare opp penger man aldri kommer til å kunne bruke, men det må til. Derfor har jeg nå opprettet en egen konto i nettbanken hvor pengene blir spart automatisk, slik at jeg vet alt er i orden. Uansett kommer jo ikke smellen til å være så veldig stor da; for selv om leiligheten står i mitt navn er det jo egentlig banken sine verdier - og rentene og avdragene må jo betales selv om jeg ikke bor der. Vil du vite mer om dette, kan du bruke den samme søkemotoren som i stad, og heller skrive "skatteetaten" i søkefeltet.

Apropos forsikringer: man må også skifte fra vanlig innboforsikring til utleieforsikring når man ikke bor der selv. Det ordner banken, så det er bare å si at man vil ha det gjort - så er det i orden.


3. Å sikre at stipendet varer "evig"
Et av målene mine dette året er at jeg ikke skal trenge å jobbe ved siden av masteren her i Berlin. Det betyr altså at jeg for første gang skal leve bare på pengene fra lånekassen. I tillegg blir pengene utbetalt i begynnelsen av semesteret når man studerer i utlandet, ikke hver måned slik som jeg er vant til hjemmefra. Strukturen og selvdisiplinen blir desto viktigere da, kan man si.

Det første jeg gjorde var å få alle pengene langt vekk fra den kontoen jeg har bankkort til. Der står de trygt og betaler faste regninger. Et bestemt beløp blir overført til bankkortet mitt med jevne mellomrom, slik at jeg har råd til de tingene jeg trenger. Jeg har satt opp et budsjett for året der jeg ser hvor mye jeg kan bruke underveis for å få råd til julegaver, studieturer og hjemreiser. Et forholdsvis trist syn, men det er jo realitetene. Jeg har virkelig ikke lyst til å bli nødt til å ta en jobb de siste månedene jeg har på meg til å skrive master.



Slik er det altså jeg har ordnet og kvittet  meg med noen av de økonomiske bekymringene jeg hadde rundt det å reise til utlandet. Håper det kan være noe dere har bruk for også. Også er det viktig at dere ikke tenker på dette som noen fasit da, det gjenstår å se om ikke sparegrisen min blir seende ut som dette til høsten:

Lykke til på reisen!


_____________

Det finnes de som ikke liker høsten...

Jeg tror det bare er fordi de ikke har opplevd den i Berlin ennå. I dag er det 12 grader og strålende sol ute. Bladene er rødoransje, og i løpet av sekunder kan et tre bestemme seg for å slippe absolutt alle bladene. Litt av et syn!

Dette er den perfekte anledning til å sitte på en utekafè med en god jakke, kaffe latte og gode venner. Flaks at det er så mange kafèer å velge mellom - og så rart det der at man ofte ender på Starbucks allikevel...

Noen av kafèene i nabolaget mitt, ser de ikke fantastisk koselige ut?

Noen få sekunders arbeid for et vanlig tre i Berlin...

_______________

Sukkerfri kakao

Lager man kakao uten sukker, da kan man drikke så mye man vil! Nesten. Dessuten er det jo så enkelt, at man burde aldri la en god anledning glippe unna. Jeg er utrolig glad i mørk sjokolade, og i anledningen "jeg er i ferd med å bli forkjøla - så jeg fortjener det" har jeg derfor kokt opp en hel liter med helmelk med sjokolade i. Det ble ganske så godt, så jeg har snart drukket opp alt sammen. Sjokoladen hadde 88% kakao, så det må en del melk til før den ikke er for sterk, men det ble kjempe godt.

Dette må til for å få to kopper:

6 dl helmelk
100 gr mørk sjokolade

I tillegg har jeg oppi: 

1/4 ts chillipulver

1/2 ts kanel

...men det er ganske frivillig da. Egentlig er jo alt frivillig, men spesielt det siste med krydderet. Jeg er utrolig glad i chillimokka, så dette minner jo litt om det i smaken. Love it!

Det gjøres altså på gamlemåten:
varm opp melken litt, ha biter av sjokoladen opp i og kok det opp. Smak til med krydder, det skal jo ikke være sterkt, men du bør jo smake forskjellen av det da. Vil du heller ha den litt søtere, kan du droppe chillipulveret og heller ha deler av en vaniljestang, eller litt vaniljesukker i.
Lykke til!

_______________