Thursday, November 24, 2011

Ambitions...

Husker du da vi var små, og foreldrene våre pleide å fortelle oss at vi kunne bli akkurat det vi ville? Jeg husker at jeg drømte om å bli baker. Baker, eller sjefen til bakeren ville jeg bli. Eller kanskje forfatter eller teaterskuespillerstjerne. Drømmene var nettopp drømmer, fantastiske, frie og det fantes ikke et eneste "men".

Det var så diffust og fint å drømme om hva man skulle bli når man ble stor. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men plutselig har jeg blitt eldre. Rundt meg begynner vennene mine å få voksen-jobber, kjøpe voksen-hjem og å begynne voksen-livene sine. De lykkes med det de holder på med og jeg er kjempe glad på deres vegne.

Jeg har flyttet til utlandet og livet er på vei i stormskritt mot det å bli voksen. Samtidig var jeg noen museskritt fra å bli værende hjemme. Jo eldre man blir, jo flere mulige "men" blir man gjort oppmerksom på. Konsekvensene og hensynene en syntes en bør ta begynner å virke større og viktigere - og det er de antageligvis også.

Jeg tror kanskje det blir flere og flere grunner hele tiden, og det har fått meg til å begynne å ville ta flere sjanser nå. Tørre å prøve - tørre å hoppe inn i de sjansene jeg virkelig skulle ønske jeg kunne klare. Det er alltid en sjanse for at man ikke får akkurat den anledningen til å prøve seg, eller at man mislykkes. For det kommer alltid til å finnes noen som virker bittelitt flinkere enn en, eller som av andre grunner virker mer selvsagt til å bli valgt til noe enn en selv. Likevel vet man jo aldri sikkert hva man kan klare før man har prøvd. Det eneste jeg vet sikkert, er at de tingene jeg aldri har turt å prøve - de har jeg i alle fall ikke lyktes med.




Det kommer til å dukke opp konsekvenser og grunner til å ikke gjøre ting rundt hver eneste sving dersom man ser etter dem. De menneskene jeg kjenner som har lyktes oftest er de som ikke har latt konsekvensene vinne. Og blant de menneskene jeg ser aller mest opp til, der finner man flere som har mislyktes flere ganger. Ingen kan lykkes bestandig, men jeg tror alle er kapable til mer enn de tror. Og de aller aller fleste tåler å mislykkes innimellom også. Det kan til og med være litt sundt, for det gjør oss litt ydmyke til omgivelsene våre.

I den verdenen vi lever i, finnes det en milliard veier mot det som gir livene våre mening. Antageligvis kommer det ikke til å være den veien vi forventet eller ønsket som leder oss dit, men den vi til slutt ender opp med kan vise seg å være mange ganger bedre enn vi drømte om. Bare vi tørr å ta sjansen.





Donkeyboy - Ambitions


__________________



2 comments:

Linn Therese said...

Den som var seks år igjen og bekymringsfri :D

Karen Marie said...

Ja, det var tider det!

Andre blogginnlegg

Related Posts with Thumbnails
Blogglisten