verden i mine øyne: OK, dette skal vi være en del av

Friday, December 10, 2010

OK, dette skal vi være en del av

Sitter på skolen og egentlig skriver oppgave, men så fant jeg denne på youtube: En promofilm om casekonkurransen vi skal være med på i Canada, i to deler. Herregud, det ser sinnsykt kult ut. Jeg kan nesten ikke tro at vi faktisk kommer til å være en del av det der om bare to måneder.

Jeg gleder meg!

Vilt

les mer om konkurransen her

___________

2 comments:

Maria said...: Yaaay, det ser kjempespennende ut da! :D Og jeg har en følelse av at det å ha vært med i en sånn konkurranse vil være et ganske stort fortrinn når du søker på både master (i hvert fall hvis du søker i utlandet) og jobb... ;) Jeg tror i det hele tatt at du kommer til å komme kjempelangt med det du vil i livet! :); 4:33 PM, December 10, 2010
Karen Marie said...: Ja, det er superspennende!

Jeg hører de sier det om fortrinn ja, jeg håper jo kanskje det kan hjelpe til litt når jeg setter med ned med skolesøknadene etter jul!

Så kult at du sier det, jeg har jo bygget opp noen ambisjoner etterhvert ;) Du och jag Maria!; 8:33 PM, December 10, 2010

Post a Comment

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Denne bloggen handler om livet mitt og andre sånne uinteressante ting som det. Bloggen er ganske koselig (håper jeg), forholdsvis ironisk, og skiller seg antageligvis ikke så mye ut fra noen av de andre bloggene der ute, men den handler altså om meg og mitt- og for det meste ting som er hyggelig med det.

For øyeblikket skriver jeg derfor altså om livet mitt som engasjert - men fattig - masterstudent, shopoholiker, reise - og dyreglad, kafègjenger og ellers ganske avslappa. Jeg tar for tiden en double degree i International Business på Berlin School of Economics and Law i Tyskland og Symbiosis International University i India. Det betyr at hvis jeg får det til, har jeg en europeisk master og en asiatisk MBA i slutten av dette året. Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få muligheten til, men jeg søkte og plutselig var det blitt sånn. Så langt har det gått... hm... fint, og med alt jeg har fått være med på har jeg følt meg som en unge som bor i en sjokoladefabrikk.

Ellers? Jeg blir irritert på folk som klager over at verden er urettferdig, for det vet alle fra før. Den er drit urettferdig. Særlig hvis du bare står og ser på. Ingenting av det blir bedre av at man fokuserer på det som er kjipt i alle fall. Jeg tror det handler om å gjøre det beste ut av ting, og å tørre å ta de sjansene man drømmer om. Så får vi heller være der for hverandre da, de gangene ting ikke går som de skal.