Bare myke pakker..

De siste ukene har vært veldig turbulente her i Stavanger. Mye har vært veldig hyggelig, men det har også dukket opp en god porsjon bekymringer. Ingen av dem er direkte lifechanging, det har ikke kommet noe jordskjelv og drept familien min og lagt huset mitt i ruiner.. En venninne av meg sa det så bra. Det er ikke hvor forferdelige bekymringene er i verdens sammengheng, men i ens egen verden. I min verden akkurat nå er ting litt vanskelig. Ingen store omveltninger, men det kommer små drypp med dårlige nyheter fra så mange fronter samtidig.

Det er så mange ting jeg ikke kan kontrollere, så mange dårlige magefølelser jeg ikke kan gjøre noe med. Og er det en ting jeg er skikkelig flink til, så er det å bekymre meg for ting. Jeg kan bruke en uke på å grue meg til å ta en telefon som er overstått på to minutter. Helst vil jeg ha oversikten over alle mulige utfall før jeg slår meg til ro med noe. Jeg kan gå i timesvis og gruble over hvordan det vil være best å starte en samtale med kjæresten min, om det så bare er for å si at jeg syntes han burde sette melken på venstre siden i kjøleskapet. Heldigvis er akkurat han ubeskrivelig tålmodig med meg.

Begynner å bli god på å riste ting av meg. Med de tingene jeg bekymrer meg for nå, aner jeg ikke hvordan det kan være mulig. Det er ikke filleting jeg kan rette opp i ved å gjøre de rette tingene, men jeg må gjøre det rette for at ting ikke skal bli enda verre. Ikke vet jeg hva det rette er heller bestandig.

"De voksne" sier alltid at det blir flere og flere bekymringer jo eldre man blir. Håper ikke det stemmer, for akkurat nå er det i ferd med å bli litt overload, og jeg har jo langt fra halvveis ennå. Er utrolig takknemlig for de jeg får lette hjertet til for tiden. Jeg syter sikkert mye, men det hjelper veldig =)


________