Jeg har dager der jeg får fysisk vondt av å gå ut av døra uten at noe er galt. Dager der all verdens sminke eller sorte plagg ikke kan få meg til å føle meg "bra nok" for omverdenen. Noe føles bare feil, enten virker armene for tjukke, ringene under øynene virker som en solformørkelse eller så gjorde jeg ikke en god nok jobb på et eller annet gruppearbeid, noe alle i hele verden bare må ha fått med seg innen jeg dukker opp neste dag.
Skulle ønske jeg kunne sett meg i speilet og vært fornøyd hver eneste dag - med en gang jeg våknet. Skulle ønske at det var helt greit at det var ting jeg ikke klarer å gjøre. At det var helt greit å ha svake sider, at jeg kunne plumpe ut med lite gjennomtenkte ting og glemme det igjen med en gang, at jeg alltid så fantastisk ut på bilder, og at jeg ikke sammenlignet med med den peneste eller flinkeste jeg kjenner bestandig. Hvorfor kan man ikke bare være fornøyd med den man er?
Det verste er, at det er ingen som dømmer oss hardere enn oss selv. Det vil alltid dukke opp andre som er hakket bedre enn en i et og annet, alle vet det, men det er ingen komplimenter eller karakterer kan gjøre opp for den selvfølelsen vår. Jeg har merket flere ganger at jeg har venner jeg ser opp til for et eller annet - ting jeg virkelig misunner dem for, noe de er skikkelig flinke på - som de har utrolig dårlig selvtillit på selv. De aner ikke hvor flotte de er. Jeg lurer på hvorfor det skal være så mye lettere å være gutt. De kan bare riste ting av seg virker det som.
I wish I worked that way too...
Meg selv dagen derpå, og slik jeg skulle ønske jeg følte meg bestandig..
__________
5 comments:
Spørs nok om det ikk er en myte at gutter bare "rister" det av seg. Tror nok heller vi holder det mere skjult og fortrenger det.
Men! Det er derfor jeg ser fram til den dagen jeg er pensjonist, for da skal jeg drite i alt og alle! Da skal jeg ligge på stranda i sydet et sted og klage på alt og slå folk med stokken min. Det blir tider ;)
åh, kan vi ikke slå folk med stokker allerede nå? eller ligge på en strand i syden? en av to må jo gå an?
du kunne ikke valgt en bedre dag å skrive dette innlegget på (sannheten er kanskje at du kunne skrevet det når som helst, og jeg kunne kommentert med akkurat det samme...), sånn at jeg leser det når jeg kommer hjem fra en treningshelg som alt i alt har gått veldig bra, men som alltid byr på blandede følelser og ALT for høye forventinger til meg selv :) Bra Karen!
Jeg synes du er gorgeous uansett jeg, tenk! Men jeg skjønner akkurat hva du mener - tror det er en av de største ulempene ved å være jente! Ikke er det stort man kan gjøre for å endre disse forventningene og kravene man har til seg selv heller, tror jeg.. Vi har nok sammenliknet oss med andre mennesker siden tidenes morgen, sånn mer eller mindre. Men likevel virker det som om det finnes noen jenter der ute som ikke gjør dette - men kanskje de bare later som? Uansett, bra skrevet:)
hum, vanskelig å snakke for alle ja, men jo mer jeg snakker med folk, jo mer overbevist blir jeg om at det gjelder "alle" eller i alle fall de aller fleste... Merkelig, for det er jo i de aller fleste tilfeller noe ingen andre tenker over..
Godt jeg kan få inspirert litt Sara, det er bare å dra dette frem igjen når du måtte trenge =) Du er jo my smashing friend!
Post a Comment