Mastercard..

Jeg sitter her og tenker hardt på hva det er som gjør at jeg misliker tanken på Mastercard så veldig. Føler meg ofte ganske teit når det gjelder å dra det, for de fleste andre jeg kjenner har mastercard, og bruker det da - og de klarer seg helt fint. For meg er det ikke bare et skummelt lite kort. Jeg kjenner jeg blir sint på det kortet når jeg ser på det, skikkelig bitter langt inn i margen. Hadde det ikke vært for at det faktisk reddet meg når jeg var i Budapest forrige gang, hadde jeg antageligvis klipt det i stykker for lengst.

Så kom jeg på en sak, og jeg tror mye av grunnen ligger akkurat der. Det er ikke det at jeg tror jeg kommer til å ha problemer med å betale regningen, for det vet jeg jo på forhånd. Ikke det at jeg ikke liker å dra kortet når jeg kjøper meg fine ting. Jeg tror mitt -oh- store problem med mastercardet ligger i det at man på mange måter betaler to ganger for ting. Det svir dobbelt så mye å bruke det kortet.

Først må man dra kortet og signere i butikken. Signere! Man må være helt overbevist om at man vil ha tingen før man signerer føler jeg. Da er det alvor. Så - en halv måned senere kommer det en REGNING på det samme beløpet i posten. Vær så god, betal en gang til. Kjempe bittert!

Uhh, det å bli minnet på penger jeg har brukt, er noe av det verste jeg vet. La meg slippe å tenke på dem da, vær så snill.  Samme hva man kjøpte for tre uker siden, den gleden man opplever med å kjøpe noe nytt og spennende er jo for lengst glemt når den regningen dukker opp i nettbanken.

Nei, takke seg til Visakortet, da er det i alle fall en engangsforeelse.
Frem til neste gang...

_______