Jeg går altså på Berlin School of Economics and Law, eller handelshøyskolen i Berlin som det oversettes til på norsk. Skolen er ikke et universtitet, men fungerer på samme måte som høyskoler i Norge. Det minner egentlig veldig om å gå på BI i Stavanger, bare at undervisningen går på engelsk, og at det er mye mer gruppearbeid, presentasjoner og praktiske oppgaver i timene enn jeg var vant til. Klassen min består av 18 elever, der jeg tror ni av oss er fra andre land enn Tyskland. To av de fire fagene våre har vi sammen med en annen klasse, så da blir vi enda flere, det er jo ganske hyggelig. Det er obligatorisk oppmøte, så det er alltid flere i forelesningene enn jeg var vant til "hjemmefra".
Det første som overrasket meg da jeg begynte, var at det ikke er fadderuker på masternivå i Tyskland. Hvorvidt det er det på bachelornivå vet jeg egentlig heller ikke, men det har uansett ikke vært noe stort problem for klassen vår. Vi laget oss bare en klassegruppe og en eventgruppe på facebook, hvor folk poster beskjeder, spørsmål og ting de har lyst til å finne på hver dag. Etter det dukker de som har lyst opp på de forskjellige tingene. Det var jeg jo vant til fra BI, og det tok ikke mer enn noen timer før vi hadde det oppe for fullt.
Flere andre klasser har hatt vanskelig med å lykkes med dette, så det er faktisk noen studenter fra andre mastergrader på skolen som har blitt med i eventgruppen vår. Det er kanskje fordelen med å ha en klasse fyllt med konsultentstudenter da. Vi studerer jo det å organisere oss til suksess.
Forelesningene går altså på engelsk, men dette er en av veldig få mastere jeg vurderte i Tyskland som gjør det. Alle de tyske studentene snakker tysk utenfor forelesningene, og absolutt alt av informasjon og underholdning kommer på tysk. Siden skolen i tillegg tilbyr tyskundervisning utenfor forelesingene, er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å lære meg tysk ganske godt uansett. Jeg var derimot litt bekymret for hvordan det skulle bli å ha tyske forelesere som snakket engelsk - tyskere er jo ikke akkurat kjent for å være flinkest til det. Null problem. Disse foreleserne har så mye utenlandserfaring at det er til å bli rørt av. Ikke er det noe problem å følge med på engelsk i timen heller, hvis man klarer å se en tv-serie på engelsk hjemme, kommer man til å takle dette helt fint også.
Erfaringen til foreleserne ja. Det er helt fantastisk å høre om. Alle foreleserne våre er utdannede professorer, men det er resten av bakgrunnen deres som virkelig er spennende. En av foreleserne våre har jobbet 10 år i Boston Consulting Group, en annen startet sitt eget konsulentfirma - men valgte å bli foreleser i stedet da firmaet hadde lyktes internasjonalt. En tredje er Senior Executive i Bombardier (de som har laget flytoget og lager småflyene til en god del kjendiser i USA) - han kommer bare innom annenhver lørdag for å undervise oss litt sånn på fritiden.
En annen ting som overrasket meg, var dette med tysk disiplin. Så langt virker det ganske så overvurdert. Det er ingen som har et så relativt forhold til når timen begynner som tyskere. Har du hørt om det akademiske kvarter? Det første kvarteret er det helt ok å komme tuslende inn i timen. Det er faktisk så ok, at forelesern også plutselig kan være en halvtime forsinket, uten forvarsel. Ingen reagerer på det.
Innleveringer også. Tidspunktet er relativt. På BI ble vi jo strøket dersom kopimaskinen klikket og vi leverte to minutter over tolv. Derfor har jeg alltid blitt stresset hvis jeg ikke har levert et par dager i forveien jeg. I dag skjedde det samme på skolen hos oss. Nettverket mellom PCen og skriveren klikket på hele skolen, og ikke en eneste av de tyske elevene viste tegn til bekymring. Foreleseren henter nemlig aldri oppgavene før et par timer senere uansett.
Så langt har det eneste som har vært omtrent slik jeg forventet det (og jeg har på ingen måte blitt skuffet over noe av det andre) vært arbeidsmengden. Jeg vet ikke om det er fordi vi er på masternivå nå, eller om det er fordi jeg er i et nytt land, men ja, det er mye mer å gjøre og lese enn jeg er vant til. Både med tanke på innleveringer, gruppearbeid og selvstudier forventes det mer. Vi har allerede hatt to innleveringer, og skal ha muntlige presentasjoner, skriftlig eksamen og innleveringer i alle de fire fagene før semesteret er over i februar.
Det er tøffe vilkår, men egentlig syntes jeg det er litt ålreit, for da vet man at alle i klassen virkelig er motiverte for å gå der. Likevel jeg er veldig glad for at jeg har spart opp nok til å ikke trenge å jobbe ved siden av. Skal jeg jobbe ved siden av i år, blir det fordi jeg kjenner jeg har lyst på erfaringen. I Tyskland er arbeidserfaring integrert i studiene på en helt annen måte enn hjemme. Her har de for eksempel lagt opp til at man kan arbeide opp til 20 timer i uken som det som kalles "werkstudent" eller working student innenfor et relevant arbeidsområde. Bedriftene skatter ikke av å ha studentene der, og vi får muligheten til å få erfaringer fra arbeidslivet. Det er ikke spesielt godt betalt i forhold til en deltidsjobb i Norge, men det lønner seg kanskje desto mer når man skal ut å søke jobb i etterkant.
Det er også veldig mange av disse studentene som får fast jobb der de nå jobber deltid i etterkant. I klassen min er det studenter som har fått deltidsjobber hos blant annet KPMG og PwC allerede etter tre uker, og tidligere studenter sier de får utrolig mye igjen for dette underveis i studiene. Disse jobbene er så attraktive at det er studenter som reiser til andre byer for å jobbe i disse bedriftene. Elevene i klassen min her er mye mer åpne om hvor ambisiøse de er, enn det jeg er vant til fra Norge. Så nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt tøffere i hva jeg tør å håpe på selv også.
I tillegg til denne muligheten, må alle studentene på linjen min gjennomføre et internship i en bedrift før de får begynne å skrive masteroppgaven. Bedriften kan man velge selv hvor som helst i verden, men det må være relevant i forhold til studiene våre. Dette var egentlig mye av grunnen til at jeg valgte å søke på nettopp HWR Berlin. Selv om jeg har jobbet litt ved siden av studiene, går jeg ofte rundt etter en eksamen og lurer på hva jeg skal bruke tingene jeg har lært til.
Vel, det er vel egentlig det jeg klarer å komme på at jeg har lært om å gå på skole i Tyskland. Jeg håper jeg har klart å inspirere noen av dere (Hilde) til å få lyst til å følge i fotsporene mine neste år. Det er utrolig overveldende, lærerikt og spennende å oppleve alt det nye som følger med en ny by. Hver eneste dag venter det nye inntrykk, og for hvert sekund blir jeg mer og mer glad for at jeg dro. Så får vi vente å se til karakterene kommer da, om jeg er like fornøyd etterpå. Tror det skal gå fint jeg - det skal det jo bare.
Vil du vite mer om det, blir du nødt til å komme tilbake hit ved en senere anledning, for lenger har jeg ikke kommet i historien min ennå.
___________
3 comments:
Spennende ! Du har fått ein utfordring av meg :)
Alt for deg kjære :)
Kjekt å lese! Virke som du trives :)
Post a Comment