Sunday, October 30, 2011

The beauty of living

Livet handler ikke bare om fancy kjoler, rødt i glasset, sushi og sene kvelder. Det er ganske kjekt det også, men noen ganger blir man minnet på hvor skjørt livet er. Ikke bare hvor skjørt det er, men også hvor viktig det er å fylle tiden under overflaten med virkelige minner og mennesker man kan stole på. For en dag kommer man til å trenge disse menneskene. Det er viktig å ha dem der, og det er viktig å være der for dem også. Noen ganger er nærvær er noe av det fineste man kan gi hverandre.

Vi er så redde for å plage hverandre når for tiden, å være i veien for hverandre og trenge oss på. Fortsetter vi sånn, går vi glipp av mye av dette fine. De små tingene er vakre, og selv om de kanskje kan virke trivielle, er de noe av det aller viktigste for meg.




 
______________


Saturday, October 29, 2011

På tur som i gamledager

I dag har Nina, Therese og jeg gått rundt Hålandsvannet - nesten akkurat sånn som i gamledager: vi hadde nemlig med oss mopsen Leif igjen også. Det var utrolig koselig, langt og gøy. Alle ligger utstrakt på sofaen til Therese nå, slitne og med god samvittighet. Litt i overkant god tydeligvis, for vi har skaffet oss 2030 gram smågodt i anledningen Halloween og bursdagen til Nina. Det liker vi! 

Hålandsvannet er det da angivelig 7 kilometer langt å gå rundt, og med diverse stopp for vennninnebilder og mopseleking brukte vi ca en og en halv time. Masse tid til oppdateringer om hvordan det går med alle sammen, kjærlighet (eller mangel på sådan for de fleste av oss), fremtidsplanlegging og lignende. En herlig tur å få tid til på snarturen min innom Stavanger. Gleder meg til flere av disse i årene fremover. I Tiergarten i Berlin neste gang kanskje?

Det ble en del leking i vannkanten

Fantastisk natur var det også

Og vi var ganske slitne etter denne turen, alle sammen....



___________


Friday, October 28, 2011

Graduation

Ah, det er helt fantastisk å sitte her i Stavanger i kveld, for samme hva som skjer fremover, så har jeg faktisk fått det endelige beviset på at jeg har fullført en bachelor. I går var det nemlig gradueringsseremoni ved BI Stavanger. Det kunne jeg jo selvsagt ikke gå glipp av, så da var det jo bare å sette seg på et fly og reise tilbake til Norge da. Og gjett om jeg er glad for at jeg dro. Det var utrolig kjekt å se alle igjen!

Det var utrolig bra å gå opp på scenen å få vitnemålet i hendene. Jeg var så stolt, for jeg skjønte liksom at jeg virkelig har gjennomført noe stort nå. Det er faktisk ikke så mange i Norge som har en bachelorgrad, men jeg er så heldig at jeg har fått muligheten - og jeg klarte det jeg. I tillegg var det utrolig gøy å treffe igjen alle de menneskene jeg pleide å se hver dag - og høre hvor det har blitt av alle sammen. De gjør jo så mye spennende nå, jeg er så stolt og imponert over dem. 


Karen Marie - gratulerer og lykke til. 


Sanger og festivitas under middagen


Flotte og krye mennesker 

Og det var selvsagt en masse taler, heldigvis, jeg elsker taler!



Så nå er virkelig tiden min på BI over, litt vemodig må jeg innrømme - selv om det jo er spennende å bevege seg videre også. Jeg har fullført en bachelor jeg. Det betyr rett og slett at nå er det bare resten igjen.


__________

Wednesday, October 26, 2011

Big Bang - Field of fire

You asked me what perfection is in Norwegian. Well, here you go:

Big Bang - Field of Fire (You`re not the only one)


Jeg henger kanskje litt etter her nede i Berlin, men siden jeg hørte denne sangen for første gang i helgen har den blitt liggende i bakhodet mitt. Åh, den er bare fantastisk. Dette er altså sangen som ble laget til TV-aksjonen 2011 - der inntektene gikk til Norsk Folkehjelp, men det visste dere kanskje allerede...



_________

Tuesday, October 25, 2011

Hvorfor stod du opp i dag?

Det er snart 7 milliarder mennesker på denne jorden. Ingen av oss er helt like, noe som betyr at det snart finnes 7 milliarder ulike grunner til at vi står opp om morgenen og lever livene våre. Siden ingen andre kan leve disse livene våre for oss, er det altså opp til hver og en av oss å gjøre det meste ut av de dagene vi har. Det er jo da de blir aller best også.

Hvorvidt dagene våre får mest verdi av at man står opp klokken seks for å trene, eller av å sove hele dagen og feste til klokken åtte om morgenen, det er det ingen andre enn oss selv som kan avgjøre. Det eneste som teller, er å tørre å kjempe for å gi dagene sine den verdien man virkelig drømmer om.



Da jeg gikk til skolen i dag tidlig tenkte jeg en del på akkurat dette. Hvor tilfeldig det er at livet mitt har blitt som det er akkurat nå - og hvor utrolig glad jeg er for at jeg har endt opp her. For jeg tror aldri jeg har tvilt så mye på meg selv som denne sommeren. I løpet av to måneder ble jeg singel, flyttet fra alle vennene mine, jeg ga fra meg hunden min, jeg fikk ikke det vervet jeg drømte om å fylle det neste året mitt med, jeg fikk verdens mest urettferdige avslag fra skolen jeg drømte om å studere ved - og det tok en evighet før jeg hørte noe fra en eneste av de jobbene jeg søkte på. Så stoppet plutselig hele Norge opp i slutten av juli. Jeg tror kanskje jeg var en millimeter fra å bare gi opp hele greia.

Det føltes som om det ikke var noen tunnel jeg beveget meg gjennom i det hele tatt, men bare veien inn til en eller annen avgrunn. Kunne verden være så elendig, og berøre de jeg var glad i så hardt? Hvem var jeg egentlig som hadde gått rundt og syntes synd på meg selv fordi jeg ikke visste hva jeg skulle det neste året?



Jeg gikk rundt i en slags boble der alt som betydde noe var å komme seg gjennom dagene, se på nyhetene og å kunne svare mobilen min dersom noen av de jeg bekymret meg for prøvde å få tak i meg. Ingenting gikk egentlig inn på meg, før jeg var i London i august og jeg fikk en mail fra saksbehandleren min i kunnskapsdepartementet. Hun var bekymret for meg. Hadde jeg fått brevet hun skrev den fredagen i juli?

Naturlig nok var den dagen litt skurrete for henne, siden arbeidsplassen hennes var sprengt i luften, men alt hun ville si, var at hun håpet jeg hadde fått den hjelpen jeg trengte for å komme inn i Berlin. For meg ble den dagen et vendepunkt. Man aner virkelig ikke hvor mange dager man har igjen å gå på - og vi skylder oss selv å gjøre det beste ut av den tiden vi har. Det finnes ikke et eneste annet menneske på denne jorden som skal få fortelle oss hvem vi er, eller hva vi skal finne oss i.

Det var bare å reise til Berlin, for det var ikke opp til noen andre lenger. Fremtiden føltes plutselig som om den var min igjen. Jeg troppet opp på kontoret på skolen og krevde å få bli vurdert på nytt. Herregud så glad jeg er for at jeg turte det! For det fungerte. Her befinner jeg meg altså nå, og selv om alt er nytt og innimellom veldig uvant - har jeg det utrolig bra her.


Jeg står opp om morgenen, fordi jeg fyller dagene mine med det som gir dem mening for meg. Jeg gir et bidrag til min egen fremtid, ser at det gir resultater og at menneskene rundt meg også kommer seg fremover. Selv om det snart er 7 milliarder mennesker på denne kloden, så er det bare en av meg - og jeg passer på å nyte verdien av de sekundene jeg har.






______________


My face at Potsdamer Platz

Jeg blir virkelig mer og mer glad i Berlin for hver eneste dag som går. Det er alltid noe nytt og spennende å gjøre! Som en del av Festival of Lights, ble jeg og fire til fra klassen min sminket og tatt bilde av - for å lyse opp Potsdamer Platz midt i Berlin lørdag kveld.

Det var jo egentlig en ganske kul greie å få være med på! Så da var det jo bare å stille opp da, i strømpebukse og stilletthæler lørdag kveld - i det som kjennes ut som uendelig mange minusgrader - for å se hvordan det ble seende ut. Jeg holdt på å fryse ihjel. Kjekt var det, men jeg innså fort at kameraet mitt har sine begrensninger i mørket.  Derfor får dere heller se litt flere bilder fra "shooten" dagen før og litt færre fra resultatet.

Ser du det blå lyset i blokka i bakgrunnen? Det er PwC-kontoret, og til høyre kunne man se fjesene våre rullere på veggen. Ganske så kult!

Enkelte av "modellene" måtte tegne hvordan utseende måtte bli til sminkøren.

Smil!

Dette er modellene som kom etter oss. Så da skjønte vi jo hvor høyt nivået var da, for å bli plukket ut liksom.


Ser jeg bra ut med sminke på? Mh, super sophisticated honey!

Og dette er noen bilder av hvordan vi så ut til slutt:
Uh... Det var skikkelig rart å se seg selv med en annen ansiktsform. Syntes jeg ser litt syk ut der oppe, men det var litt kult allikevel da.



_________


Sunday, October 23, 2011

Jeg har en venninne som heter Sara

- Sara er en sånn venninne som inviterer deg på besøk på andre siden av landet, og bare syntes du er søt når du er så sliten når du kommer at du sover vekk halve besøket.

- Sara er en sånn venninne som man faktisk får abstinenser av å ikke kunne ringe når man er i utlandet

- Sara er en sånn vennninne som man syntes det er fint at ringer til en når hun er lei seg
- Sara er en sånn venninne som jeg har gjort mange rare ting med, som jeg antageligvis aldri hadde gjort på egenhånd

- Sara er en sånn venninne som er perfekt å dele god mat med, fordi vi liker forskjellige ting som passer sammen

- Sara er en venninne som jeg er stolt av å kjenne og fortelle om

Sara er en venninne som ser sånn her ut


___________


Lavkarbo ække bra for huet ditt

Den største helsetrusselen i Norge de kommende årene er kostholdsrelatert. Den generasjonen jeg er en del av, blir jo spådd å være pleietrengende nesten før foreldrene våre nå, fordi vi spiser så mye dårlig mat. Samtidig sulter hele befolkninger i Afrika. I fjor kunne man lese i VG at fordelingen mellom hvor mange nordmenn som tror de har et sundt kosthold og mengden usunn mat som selges, er så skjev at kanskje halvparten av de som tror de lever sundt, faktisk har et skadelig usundt kosthold. Og til tross for alt dette, dreier avisene stort sett sakene sine inn mot en diett med mulige bivirkninger som på ingen måte kan sammenlignes med noe av de andre problemene vi står ovenfor hos dem som ikke tenker over kostholdet i det hele tatt.

Dette innlegget er på ingen måte ment å være belærende.

Jeg er ingen ernæringsfysiolog, men jeg spiser ikke så mye karbohydrater selv og jeg føler på kroppen at det fungerer for meg. Siden jeg vet at mange av bloggleserne mine er opptatt av dette, og dette er litt viktig for meg også, tenkte jeg å fortelle litt om mitt forhold til lavkarbo. For meg har det blitt en så vanlig del av hverdagen min at jeg ikke tenker noe særlig over det lenger, men jeg har venner som kødder med meg og gir meg en boks med cottage cheese, når de serverer potetgull til de andre. Jeg takker stort sett ja til den boksen jeg, men samtidig er det viktig for meg å aldri bli så opphengt i dette med kosthold at jeg ikke kan takke ja når noen har laget mat.




Særlig som student tror jeg det er viktig å passe på at man legger et grunnlag i kostholdet som inneholder de riktige tingene, slik at kroppen og hodet er klart for å lære mest mulig effektivt. Samtidig er det viktig å unne seg noen ting man vil ha, for jeg tror ikke det er mulig å leve med et kosthold man ikke opplever at gir en det en har behov for - selv om behovet er mer lystdrevet enn fysiologisk. For meg er det i alle fall sånn at jeg ikke orker noe som føles som et offer i matveiene over lengre tid.

Likevel er jeg ganske langt unna den lavkarbokuren mediene fremstiller også da. Den kuren er jo så unaturlig at selv Fedon Lindberg - som mer eller mindre stod for introduksjonen av lavkarbo for nordmenn advarer mot den. Det å kutte ut en næringsgruppe burde enhver idiot forstå at ikke er sundt, men dersom man setter seg litt inn i dette, forstår man raskt hvorfor man skal være forsiktig med karbohydratene.




Karbohydrater er jo på en måte energi, og spiser man unødvendig mye av dem, forsvinner de ikke rett ut igjen slik som proteiner og andre næringsstoffer. Overflødige karbohydrater gjøres til andre ekle ting som setter seg i blodårene våre, rundt magen og andre steder vi helst ikke vil se noe til dem. Det er ikke sånn lenger at de fleste av oss står ute på jordet eller løfter tunge løft på fabrikken, derfor trenger vi mye mindre karbohydrater enn man gjorde for bare noen tiår siden. Men med mindre du ligger helt stille hele dagen, så trenger du jo noe.

De som spiser ekstrem lavkarbo kommer i en tilstand som kalles Ketose, der kroppen begynner å forbrenne fett i stedet for karbohydrater. Er man i den tilstanden skal man forvente at man får dårligere ånde og at kroppen sender ut en distinkt kroppslukt. For det er jo nødt til å være sundt - når man begynner å lukte annerledes. Poenget er mer å spise begrensede mengder og virkelig sunne versjoner av de tingene man har lyst på og trenger.




Dette er noe av det jeg gjør i hverdagen som passer inn med lavkarbofilosofien:

- I stedet for sukker, har bruker jeg frukt, bær, krydder og nøtter og youghurt naturell
- I stedet for uendelige mengder melkesjokolade spiser jeg mørk sjokolade
- Jeg fyller middagstallerkenen med grønnsaker der mange ville hatt poteter eller ris
- Jeg lager salat som matpakke, slik at jeg har noe som ser godt ut når det er lunsjtid
- Jeg spiser veldig sjelden brød, men jeg har rugbrød og knekkebrød liggende til travle tider
- Jeg drikker vin eller vodka og juice i stedet for øl og sukkerdrinker på byen
- Når jeg kjøper pasta er den laget med fullkorn
- Jeg spiser masse masse cottage cheese


I tillegg har jeg alltid mandler eller mørk sjokolade i vesken, for å "kjøpe" en halvtime å gå på dersom jeg blir skikkelig sulten og bare må kjøpe meg noe mat. NÅ. Da rekker jeg å oppsøke noe annet enn McDonalds



Det kan være noen ikke syntes det høres sundt ut, men da vil jeg gjerne høre hva disse vedkommende gjør som er sunnere. Det er tross alt meningen at vi skal lære hele livet.


___________

Friday, October 21, 2011

Utfordringen om meg

OK, så egentlig er jeg ikke så veldig glad i sånne "blogg om dette og send det videre"utfordringer, men denne gangen har jeg fått en utfrodring som egentlig er en veldig god øvelse jeg tror vi har godt av å gjøre alle og en hver innimellom.

Elise har nemlig utfordret meg til å finne syv ting jeg liker med meg selv eller å gjøre, og deretter å sende den videre til noen som fortjener det.


Jeg liker at jeg snart skal tilbringe en helg i Stavanger med mange av favorittene mine igjen



- Jeg liker at jeg turte å ringe kunnskapsdepartementet og at jeg reise til Tyskland i høst, slik at jeg til slutt kom inn dette studiet mitt



- Jeg liker at kaffe latte koster en euro kafeen rett utenfor skolen min


- Jeg
liker å klikke-danse i dusjen mens jeg synger sanger jeg blir glad av
- Jeg liker at jeg har ambisjoner, at jeg tror jeg kan dem, samtidig som jeg vet at jeg har et helt liv meg til å klare det

- Jeg liker at verdens herligste mexikanske gentleman - som går i klassen min - følger meg hjem fra byen midt natten, løfter meg opp og bærer meg fordi jeg har latterlig høye hæler og t-banen går om et halvt minutt


- Jeg liker at jeg vet at det kan slå fantastiske gnister gjennom meg når jeg har det fint med den jeg har det fint med, men at jeg har det helt fint med meg selv frem til jeg opplever det igjen





Så der har du den. Listen med syv ting jeg liker. Og selv om listen min allerede er lang over ting jeg liker med disse menneskene, kunne jeg gjerne tenkt meg å se hvilke syv ting de liker med seg selv og de/det rundt seg: 



  • En verden av kaos
    - Verdens eneste Therese Tysland Holth som studerer siste året før hun skal til London, eller et annet sted


  • Viola
    - Viola som tredte inn i BI Studentsamfunns nye sentralstyre i år


  • Lillegris
    - Sara, min tidligere roomie som nettopp har fått seg madrasser til den nye leiligheten sin


  • Kingston i bilder
    - Jentekveld Nina som nettopp har fullført mastern sin i England


  • Remember you love me
    - Linn Therese som nettopp har kjøpt seg leilighet


  • Pretty Politician in Pink
    - Maria, min guru for harmoni, som nettopp har fått seg jobb 



  • Shit ass, de har jo gjort nye spennende ting alle sammen. Jeg har så voksne venner.  Det er forresten den åttende tingen jeg liker. Så gjenstår det å se da, om det dukker opp kjekke lister rundt forbi.


    ____________

    Andre blogginnlegg

    Related Posts with Thumbnails
    Blogglisten