Da Karen møtte utdanningskomiteen

Det har gått en måned siden jeg var i Oslo og møtte Utdanningskomiteen ved Stortinget. Tiden har flydd så fort, og jeg innså akkurat at jeg helt har glemt å skrive noe om det her. Noe av det største som har hendt meg i år, og det gikk meg hus forbi.

Som studentpolitisk ansvarlig i BIS er en av mine hovedoppgaver å overbevise politikerne i dette landet om å ivareta til BI-studentenes interesser best mulig. I tillegg til at jeg derfor jobber mye med det, har jeg alltid vært veldig interessert i politikk. Da jeg ble spurt om jeg kunne komme og snakke om Studiefinansiering foran Utdanningskomiteen ved Stortinget, holdt jeg derfor på å hoppe i taket. Disse menneskene er så godt som barndomsheltene mine! Utdanningskomiteen besøkte BI Nydalen i tre timer, der de blant annet fikk en omvisning rundt på skolen, en innføring om skolens fremtidsplaner og verdier av rektor Tom Colbjørnsen og til slutt: en presentasjon av Karen Marie Gunnerud.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hvordan jeg opplevde det: ”En helt vanlig dag, det vekket ikke noe særlig adrenalin eller noe, og jeg gruet meg heller ikke noe særlig. Det er jo tross alt ikke snakk om mennesker jeg har sett opp til i årevis.” Det eneste jeg kan sammenligne det med er kanskje venninnen min Ida, i det hun skulle til å møte Aaron Carter i syvende klasse; Jeg trodde jeg skulle dø. Presentasjonen gikk veldig bra, men problemet med slike møter, er at man ikke bare må overbevise de menneskene i rommet. Man må også overtale hele partiet deres. Så langt ser det ikke særlig lovende ut i forhold til regjeringspartiene. Imens får det bli mer lobbyvirksomhet for BIS` politiske innslag.

På bildet der ser dere altså meg, Tom Colbjørnsen og Stortingets Utdanningskomitè.

__________