Likevel hjelper det ikke alltid at menneskene rundt en bidrar til å dra lasset, og frem til for kanskje en uke siden tror jeg ikke jeg har trodd på noen av dem når de har sagt at det kom til å bli bedre. Men det gjør jo det! Nå sitter jeg her og har kommet igjennom. Jeg har vært så utrolig stressa for hvordan det skulle gå med de siste eksamnene mine, hvordan jeg skulle klare meg alene i denne store skumle verdenen, og hva jeg egentlig skal fylle tiden min med når jeg kom i mål. Nå virker verden plutselig spennende igjen. Jeg går rundt og ser muligheter overalt. Jeg gleder meg til å begynne å jobbe i sommer, og jeg gleder meg til Ivana og jeg skal sitte på et spennende og ukjent sted neste år, mens vi studerer hver vår master og bestiller take away etter en lang dag på lesesalen.
Det er en milliard ting som kan gå galt, og hver eneste dag vil et eller annet komme til å skjære seg litt. Best å være forberedt og ved godt mot, for det er mye kjekkere å takle ting, le litt av dem til og med og bli ferdig med dem, heller enn å dvele ved dem i evigheter. Klarer man det, og tror man på det, skal du se at de rare tingene som virker å være utenfor komfortsonen din, er nettopp de tingene som gjør at du gleder deg til å stå opp i morgen!
___________
No comments:
Post a Comment