Get up, stand up

Et av de aller første minnene mine fra jeg var liten, tror jeg er en av gangene vi reiste på sommerferie til Danmark. Jeg har mange sånne vage inntrykk fra før det også, men jeg er ikke sikker på hva jeg faktisk husker av det, og hva jeg bare har blitt fortalt. Denne turen til Danmark, den husker jeg. Vi var i København, og jeg ble sittende med bind for øynene på skuldrene til en gatejøgler som satt på en ethjulssykkel. Kan muligens hende at jeg husker det som mer ekstremt enn det faktisk var da, men jeg mener å huske at mamma stod livredd og så på - og at jeg digget det. Det er vel egentlig det actionnivået jeg har lagt meg på da, siden den gangen. I en annen versjon enn ekstrem sport da, vel å merke.

Jeg har alltid lett etter nye og spennende utfordringer, og stort sett har jeg  lykkes i å finne dem også. Det er ikke mange dagene i løpet av en måned jeg finner meg selv helt avslappet og uten tusen ting jeg må få gjort. Åh, det er så herlig den dagen jeg blir liggende i sengen så lenge jeg bare gidder, men fy søren som jeg kjeder meg hvis det ikke skjer noe på kvelden samme dagen. Jeg liker det sånn jeg. Jeg blir utslitt der og da, men jeg har fått oppleve utrolig mye også.

"Alt blir hverdag til slutt" var det en fantastisk venn av meg som sa til meg for en stund siden. For en smart mann! Det handler jo egentlig bare om å finne de hverdagene en er komfortabel med. De dagene som gir deg energi, selv om de ligner litt på hverandre. Det er de dagene som får deg til å ville stå opp om morgenen, og pushe deg selv litt ekstra, selv om de preges litt av rutine. For til og med de mest ekstreme livsstiler kan være hverdag for noen. Finn komfortsonen din og beveg den litt innimellom. Omgi deg med mennesker som gir deg energi, og nyt den.

Man trenger ikke sykle på ethjulssykkel hver dag for å ha det fint, men ved å finne sin versjon av den i det livet man liker å leve, kan hverdagen ta en langt på vei likevel.

____________