Å skulle flytte fra Stavanger

Nå har nettopp mamma og pappa vendt nesa mot Østlandet, med en tilhenger og en bil stappet full med flyttelasset mitt. Herregud, jeg ante ikke at det gikk an å eie så mange ting som det har vist seg at jeg gjør. Det var sikkert ti sorte søppelsekker med klær, sko og jakker. Like mange esker med bøker og filmer, og i tillegg som alle boksene og permene med papirer. Tviler sterkt på at jeg kommer til å få alt på plass til alt det inne på barndomsrommet i sommer.....

Det gjør visst pappa også....
Plutselig var i alle fall tingene mine pakket og sendt avgårde, uten at jeg helt har skjønt hva som skjedde tror jeg. Leiligheten er helt tom, og siden jeg ikke skal ut på rundttur med BIS neste uke likevel, skal jeg plutselig leve min siste uke i leiligheten min ut av en sort bag. Egentlig skulle jeg blitt med dem hjemover, men det er utrolig mye som skal ordnes opp i forhold til leiligheten og skolesøking, og studentforeningsting at jeg blir her til torsdag, når vi skal på overlapping med sentralledelsen i BIS. Imens er jeg evig takknemlig for all hjelpen jeg har fått i helgen!

En bitteliten sort bag inneholder altså alle tingene jeg må klare meg med på en uke, men jeg trenger antageligvis ikke så mer ting heller. Det er meldt skikkelig drittvær de neste dagene, så da bruker jeg vel bare treningstøy og joggebukse eller noe slikt uansett. Og nøkler. Disse nøklene:

Det siste vi gjorde før mamma og pappa reiste, var å spise på en fantastisk indisk restaurant i sentrum. Mamma har nemlig bursdag i dag, så det var jo en veldig hyggelig måte å feire på. Siden vi bare skulle rett ned, og jeg skulle gå rett hjem etter det, lot jeg mobilen min stå på lading. Veldig lurt selvfølgelig, da nøklene ble liggende i bilen når de dro. Fy søren, jeg har verdens mest tålmodige foreldre!

Jeg løp hjem og håpet at jeg for første gang i mitt liv hadde glemt å låse, men neida - jeg hadde husket det denne gangen også. Heldigvis fant jeg noen tilfeldige mennesker på gaten, så jeg fikk ringt og bedt pappa snu før de hadde kommet alt for langt i alle fall. Veldig rart det der, om en uke har de nøklene null verdi for meg, mens i dag holdt jeg på å stresse meg ihjel for å få dem tilbake.



Underveis i pakkingen de siste dagene har det altså vært strålende vær, og det har ikke vært spesielt motiverende å ha denne utsikten mens jeg har stressepakket:

Særlig ikke når Facebook er fyllt opp med statusoppdateringer om hvor mye kjentfolk som ligger nede i Badedammen og soler seg, og jeg bare må snu hodet 30 grader for å se at det stemmer. Da er det godt å se at de tre som står oppreist på bildet der bruker stort sett hele dagen på å plukke opp volleyballer fra vannet. Ja, jeg kjenner dere igjen herfra også. Det ser ikke gøy eller deilig ut å være ute i solen i det hele tatt....

Nå er det i alle fall helt opplagt at jeg er på vei vekk fra Stavanger, og det er skikkelig rart. Livet mitt kommer til å være så totalt forandret om en uke fra hva det har vært disse årene her, og på mange måter er jeg på plass akkurat der jeg var på samme tidspunkt for fire år siden: i Eidsvoll, hjemme hos mamma og pappa og med samme sommerjobb som da. Det skal bli deilig å leve en så bekymringsfri sommer, men jeg er utrolig spent på hva som skjer når den er over.



_________