I dag har jeg vært hos tannlegen (aaah, jeg orker ikke tanken på tannleger en gang) etter å ha utsatt det å ringe ham i ukesvis. Jeg borret i en av porselenstennene, noe jeg trodde var selve kronen på verket med å ha porselenstenner - at man slapp nettopp det! Fordelen er jo i alle fall at man ikke kjenner en tingannlegeskrekken fikk seg en liten bakoversveis etter all gruingen. Ellers fikk jeg streng beskjed om å sove så mye jeg bare ønsker hele sommeren, ettersom jeg har begynt å skjære tenner i søvne. Søvnmangel? Jeg? Vel, syntes ikke jeg gjør annet enn å sove jeg, men hva er vel bedre enn søvn på resept?
Etterpå gikk jeg for første gang i mitt liv og scannet føflekkene mine på Boots Apotek. Jeg hadde aldri aldri aldri trodd at jeg kom til å tørre å gjøre det. Hallo, jeg har et arr på ryggen etter å ha fjernet en føflekk på egenhånd for å slippe da jeg var ti. Ok, jeg er kanskje litt korttenkt, men det var ingen som sjekket flekken! Denne gangen derimot ble det scanning for mange penger for å si det sånn, og det er bare å vente på svar. Måtte det hele gå fint - for jeg føler jeg har fått nok av leger og tannleger for en livsstid i dag.
Vel, nå er de i alle fall overstått alle sammen, og det føles faktisk ganske bra. Ti kilo lettere? I wish. Kanskje ikke, men det er færre ting å tenke på i alle fall. Tidenes mest unødvendige innlegg. Dette er resultatet av purring på blogging, jeg bare nevner det...
Annie - Maybe (Åh, hun var helten min før)
___________
No comments:
Post a Comment