Eksamen i morgen, så dagen ble tilbragt på skolen.
Lang dag, mye lesing.
Helene og jeg satt i 10 timer med pensum, bare et par pauser til mat og jenteprat. For det må jo til for å komme gjennom en så hardt pensumdag - begge deler - etter min mening. Det er noe med disse ukene her. Humoren treffer en ny low, det samme har saldoen på bankkortet gjort. På en av disse pausene, snublet vi plutselig inn i et helt nytt nivå av "ung i sjelen".
Vi fant nemlig en tjuekroning i et tomt grupperom.
Tjue kroner. Det er dobbelt så mye penger som det jeg pleide å få til å kjøpe lørdagsgodt da eg var liten.
Dobbelt så mye som lørdagsgodt, og nøyaktig tjue kroner mer enn jeg hadde fra før. Og det er når man har null penger at pengene virkelig får den magien tilbake som de hadde da vi var små. Tjue kroner er en formue, en magisk grense som kan føles uendelig mye, samtidig som man vet de begrenser seg selv. For hva får man egentlig for tjue kroner i dag?
Fornuften forteller en at denne tjuekroningen kan brukes på fem pakker first price nudler, to Go´ morgen youghurter, fire kaffe i kantina eller noe annet smart som det. Tjue kroner er mye, men når de plutselig dukker opp fra ingen steder på den måten, er de mye kjekkere å bruke med en gang. Føttene våre tvang oss til Statoil. Over veien og tilbake til barndommen. Tjue kroner kan bli seks sure kjempedrops, fem badeball kjærligheter eller fire fox. Alt for enkelt selvfølelig, men det er ikke så lett å handle for tjuekroner på bensinstasjon lenger. Alt koster penger. Mye penger. Vi endte opp med bringebærdrops og på leting etter noe som kunne deles til fem kroner - det ble snackstickle.
Godteri har ikke smakt så godt siden jeg var liten.
______
No comments:
Post a Comment