Noen ganger er det koselig å åpne postkassen

Da jeg var liten, gledet jeg meg alltid veldig til å bli voksen. Det virket så utrolig kjekt når mamma gikk til postkassen og hentet alle konvoluttene og brevene som ventet der. Åh, så kjekt det skulle bli når alt det der var til meg! Nå - etter at jeg har flyttet for meg selv, og realitetene har slått inn, har jeg begynt å innse at jeg kanskje var litt naiv da jeg drømte om akkurat hvor kjekt det ville bli med post bestandig. Hos meg er det i alle fall stort sett regninger jeg finner når jeg åpner den boksen.

Men ikke i dag, i dag fant jeg masse koselig inni der:

Fra Ellen og Sara kom det to kjempe koselige kort. De har vært ute og reist til hver sine deler av Europa, og i motsetning til meg - husket å sende kort. Herregud, kort er noe av det koseligste jeg vet. Blir alltid like glad når det ligger små biter av ulike kanter av verdeni postkassen min. Unnskyld, unnskyld, unnskyld for at jeg glemte å sende til dere fra New York! Fra Marit fikk jeg ikke bare ett - men to blader til å fylle helgen med. Gjett om jeg har masse lesing foran meg denne fredagskvelden. (Note to self: skaff badekar i neste bolig til fremtidig bladlesing).

Tusen takk alle tre for at dere har reddet postkasse-følelsen min :-)