En hjemmeeksamen i detalj

Dag en:

10.30: Hjemme og gjør meg klar for eksamen
11:30: Møter Helene utenfor og går til skolen
12.00: Laster ned eksamen, leser og printer ut,
...........oppgaven ser helt ok ut
12.30: Vi forbereder oss til eksamenshelg med å gå på Rimi.
...........Snop, middag og Burn med tropisk juice
13.00: Vi lager mat, mens vi snakker om alt annet enn eksamen
13.30: Spiser mat og begynner på disposisjon

Middag dag 1: reke og pastasalat

20:00: Naboene starter feiringen av helg.
20:30: Helene går hjem, jeg skal begynne å skrive
20:35: Klarer ikke å konsentrere meg, sjekker facebook først
20:40: og om noen har lagt ut nye blogginnlegg
20:55: Tenker at like godt kan se Nytt på Nytt
23:30: Festen er fortsatt ganske livlig hos naboen, bestemmer meg for å sove, og heller skrive i morgen
00:30: Skriver blogginnlegg om at jeg ikke får sove på grunn av festen
02/03: Festen slutter og jeg får endelig sove litt før jeg skal begynne å skrive

Pensum og litt til..

Dag to:

11:00: Skal begynne å skrive
11:05: Må bare sjekke Facebook
11:10: Og sende en mail
11:30: Hva? Sitter jeg på eBay? Hvordan havnet jeg her?
13:00: Har kommet litt igang med oppgaven.
13:05: Sjekker Facebook for sikkerhets skyld
13:15: og bloggen, i tilfelle noen har lagt igjen hyggelige hilsner
13:30: Svarer på hyggelige hilsner,
.......... sjekker Facebook igjen, bare i tilfelle
16:30: Helene kommer bort for å diskutere oppgaven, med druer
18:00: Alene igjen, må bare spise litt flere druer før jeg begynner
18:10: Og sjekke Facebook
18:30: Ebay igjen?? Hvordan skjedde dette?
21:00: Helene kommer bort igjen. Middag..

Dag to: middag: laks og hjemmelaget salsa

21:30: Naboene bestemmer seg for å feire lørdagen også
22/23: Jenteprat om alt mulig
23:15: Helene går hjem
23:45: Fortsatt fest nede, et glass hopper av stuebordet fra vibreringen fra festen
23:50: Ringer på døra hos naboen: dritings 40åring åpner døra. Usikkert hvem som syntes det var flauest
24:00: Stille i leiligheten, legger meg

________

Dag tre:

08:30: Står opp, skriver en del
09:30: Sjekker Facebook i tilfelle det har skjedd noe
09:35: Og om noen har lagt ut nye blogginnlegg
16:00: Ferdig med teksten

Middag dag 3; ristet brød med sjokoladepålegg..

19:00: Printer ut og skal begynne å lese korrektur
19:05: Tar bare en liten tur innom Facebook først
19:10: Og en runde i bygget på leting etter kjentfolk
19:20: Ingen igjen på skolen, går hjem for å lese
19:30: Går innom Statoil, kjøper Burn med tropisk juice - nye freaky looks
21:30: Endelig ferdig, nå skal det bare leveres.

.......... DIGG!

Tror vi kan ha en vinner. Hard helg, føler jeg har fortjent å sove lenge i morgen, men har to eksamener den kommende uken også, så må nok opp igjen til normal tid likevel. Eksamener tar på, og det artigste er hvordan tanken på å spise sundt for å holde nivået oppe bare forsvinner i løpet av økten. Rart hvor mye lettere hjemmeeksamen var før de fant opp Facebook også, skal jobbe med selvdisiplin til våren.

Nå tar i alle fall jeg kvelden.

Ha en fin uke alle sammen

En blondines kamp mot hverdagen

Da jeg gikk på UiS, skrev jeg noen ganger en spalte i Hugin kalt Petit.
Nå har de byttet navn til Smis, og da forsvant alle innleggene mine.
Sara: This is for you..

Innimellom begynner jeg å lure på om folk forstår hvor ille det er å være distré. De aller fleste har nok opplevd å miste mobilen en gang og å lete etter bilnøklene, så selvfølgelig kjenner de til den panikken som strømmer gjennom en når man står der uten å vite hva i *** en skal gjøre. Når man har lett i alle kriker, kroker, lommer, vesker og poser i huset på leting etter den bitte lille tingen man irriterende nok er helt avhengig av akkurat der og da.

”Heldigvis skjer det ikke så ofte” tenker du kanskje letta akkurat nå. Og du aner ikke hvor heldig du er! Teksten du leser nå er nemlig skrevet av en av de stakkarene her på denne jorda som ikke er blant de like heldige. Ikke i nærheten en gang. Selv tilhører jeg den gruppa som går opp i feil hus første gangen hun skal vise hybelen til venninnene, ber noen ringe etter mobilen et par ganger daglig, alltid må låne penger på ferie og som sover på sofaen i fellesrommet fordi hybelnøkkelen ligger på en så hemmelig plass - at hvorvidt det er i Danmark eller Norge er heller uvisst.

Stol på meg: Du kjenner deg mer som silen enn den skarpe kniven i skuffen når du for tredje gang prøver å forklare den samme grinete Kolombus-sjåføren at du har jo kjøpt månedskort, det ble bare ikke med hit. Når du da tilfeldigvis også passer inn under betegnelsen ”relativt lys brunnette” har du dårlige odds for ikke å bli sett på som ”sjarmerende naiv” samtidig.

Heldigvis er det nå en gang slik at relativt sjarmerende lyse naive jenter har en fordel akkurat der. ”Alle” vet jo at blondiner ikke kan noe for det selv, og hun er da så hyggelig at det får gå for denne gangen. Tror nå jeg ville valgt distré fremfor grinete i en hver situasjon. Jeg skar kanskje ikke over hele brødet – men det er da glemt for lenge siden.


_____

Er jeg i ferd med å bli...gammel?

Klokka er halv et natt til lørdag.
Dag èn av hjemmeeksamen i Organisasjonsteori er overstått, og dag to er nødt til å bli mer produktiv enn denne her. Ikke at vi ikke har gjort noe i dag, disposisjonen ligger klar og venter på å bli tekst, og ordene er nesten formulert i topplokket. Konsentrasjonen er bare jaget ut nå i kveld.

Problemet er ikke eksamen for så vidt, problemet er søvnen.
Hjemmeeksamen, og naboene mine har bestemt seg for å ha fest akkurat i dag. Med det nye anlegget sitt tydeligvis. Og de har skaffet seg Spotify. Ikke Premium. De begynte i nitiden, og jeg håpet det bare var vors - klokka elleve var hodet i ferd med å sprenge. Det er umulig å konsentrere seg om å skrive oppgave med Techno i bakgrunnen. Tenkte jeg like godt kunne legge meg, ta med pensum på senga og sovne etter hvert. Nå har jeg hørt reklamen for Piano Rislunsj femten ganger siden de begynte. Holder på å bli gal. Det aller siste jeg trenger på toppen av dette er å få lyst på trøstespisemat.

Aaah.. La meg få sove bare denne ene helgen..
Det er ganske skremmende å ligge her og innse at jeg er i ferd med å lete frem retningslinjer for når man kan ringe Securitas og klage. Er jeg i ferd med å bli en Spinster? Hjelp..



______

Til Leif fra mamma

Noen gleder må man jo ha midt i eksamensperioden, og jeg har jo faktisk blitt veldig god til å unngå impulskjøp.....sånn..hvis man ser bort fra akkurat denne bittelille glippen...... Jeg vet Morten kommer til å bli sint på meg nå, men jeg har nettopp vært på eBay og kjøpt denne til Leif:

Gleder meg til han kan få prøve den på =)

_____

Veien til kontantene..

De siste årene har jeg hatt en liten boks stående på nattbordet. En boks med hull i på toppen, helt lik en hermetikkboks på mange måter. Den har vært umulig å åpne, for så å lukke igjen, så den har fått stå i fred helt til i dag. Det aller beste med disse myntene, er at jeg ikke har merket noe til at jeg har spart dem. For jeg har bare puttet mynter jeg antageligvis hadde brukt på snop eller sånne ting oppi boksen i stedet.

Nå var det altså på tide å åpne den, både fordi den var stappfull, og fordi kontoen på sin side var relativt tom. En tom konto, og to uker til stipend, er en vanskelig utfordring en måned før jul, så noe måtte gjøres for å redde julegavene. Hva er vel bedre for humøret midt i eksamensperioden, enn å telle resultatet av sparingen de siste årene?

Det var jo selvfølgelig ikke nok å bare åpne den i banken, her skulle det telles. Vi gikk på jobben til Morten, og fikk etter mye om og men åpnet den og helt myntene ut på  bordet foran oss.

Sinnsykt kult å sitte der, man føler en viss respekt for pengene en har foran seg på en måte. For det er ganske mye penger i en sparebøsse. Og den mengden penger er ganske overveldende når det ikke bare er mye penger, men også maaange penger. Burde jo bare begynt å ha kontanter igjen hele tiden.

Slik ser innholdet i en sparebøsse ut før det er blitt telt:

Slik ser innholdet i en sparebøsse ut når det er vekslet til lapper:

______

Elskede eiendeler #3

Som "recovering shoppoholic" har jeg mye ting jeg ikke forstår hvorfor jeg eier, og utrolig mye jeg aldri burde brukt penger på. Samtidig har jeg endt opp med en del fantastiske ting jeg er kjempe glad i. Klær, sko og dingser jeg aldri ville vært foruten - har blitt en liten "følgesak" i bloggen min.

Exhibit Three:

Tekulene mine

Helt fantastsiske! Kjøpte dem på Muji i fjor, egentlig var de en julepresent, men da jeg endelig kom til innpakkingen, viste det seg at jeg hadde regnet feil. Da fikk de bli boende hos meg, og det er jeg veldig glad for. De er helt fantastiske. Bruker de så ofte jeg kan. I det siste har det blitt veldig ofte, til glede for meg, og lettere irritasjon for Morten. Liker disse så godt, for de ser ganske fine ut i bruk, samtidig som det hører med sånne man kan sette de oppi når teen er ferdig. Da slipper man masse søl utover på det man ellers måtte finne praktisk å legge kulene på.

_______

Med en tjuekroning på Statoil

Eksamen i morgen, så dagen ble tilbragt på skolen.
Lang dag, mye lesing.

Helene og jeg satt i 10 timer med pensum, bare et par pauser til mat og jenteprat. For det må jo til for å komme gjennom en så hardt pensumdag - begge deler - etter min mening. Det er noe med disse ukene her. Humoren treffer en ny low, det samme har saldoen på bankkortet gjort. På en av disse pausene, snublet vi plutselig inn i et helt nytt nivå av "ung i sjelen".

Vi fant nemlig en tjuekroning i et tomt grupperom.
Tjue kroner. Det er dobbelt så mye penger som det jeg pleide å få til å kjøpe lørdagsgodt da eg var liten.
Dobbelt så mye som lørdagsgodt, og nøyaktig tjue kroner mer enn jeg hadde fra før. Og det er når man har null penger at pengene virkelig får den magien tilbake som de hadde da vi var små. Tjue kroner er en formue, en magisk grense som kan føles uendelig mye, samtidig som man vet de begrenser seg selv. For hva får man egentlig for tjue kroner i dag?

Fornuften forteller en at denne tjuekroningen kan brukes på fem pakker first price nudler, to Go´ morgen youghurter, fire kaffe i kantina eller noe annet smart som det. Tjue kroner er mye, men når de plutselig dukker opp fra ingen steder på den måten, er de mye kjekkere å bruke med en gang. Føttene våre tvang oss til Statoil. Over veien og tilbake til barndommen. Tjue kroner kan bli seks sure kjempedrops, fem badeball kjærligheter eller fire fox. Alt for enkelt selvfølelig, men det er ikke så lett å handle for tjuekroner på bensinstasjon lenger. Alt koster penger. Mye penger. Vi endte opp med bringebærdrops og på leting etter noe som kunne deles til fem kroner - det ble snackstickle.

Godteri har ikke smakt så godt siden jeg var liten.


______

På vei i seng

Det er søndag kveld, og to og et halvt døgn til eksamensrushet begynner. Fire eksamener på halvannen uke. En av dem varer i fire dager. Stressa? Jeg? Har vært på jobb i dag, det var kjempe travelt. Jeg har sett film med kjæresten min, men jeg har vært flink student også! Gått gjennom alle notatene i både engelsk og markedsføringskanaler. Og jeg har snart løst alle eksamenssettene i pristeori.

Det er søndag kveld, kjæresten min spiller gitar. Jeg elsker å blogge mens han spiller, det er så trygt og godt når han sitter der. Jeg elsker ham også.

Det er søndag kveld og en måned til lille julaften. Noen knuste pepperkakelandsbyen i Bergen rett etter at jeg la meg sist. Da er man slem da. Håper det blir en fin jul likevel. Jeg skal hjem til mamma og pappa, Morten skal også hjem til mamma og pappa. Hjemme hos dem, venter den nye lillebroren min Balder. Gleder meg til å spise svor, til å se Lille Nøtteaften og Hovmesteren og Grevinnen i stua jeg alltid har sett dem fra.

Det er søndag kveld og fem uker til Line kommer hjem. Føles som en evighet, men herregud, det blir så utrolig bra å få deg HJEM! Noen venner kan være borte en evighet, og når de er tilbake, er det som om man bare blunket et sekund. Du er definitivt en sånn venn.

Det er søndag kveld og halvannen måned til jeg skal til Budapest. Tror det blir fantastsisk! Morten, meg og Leif på vår første byferie. Gleder meg til å reise til Øst Europa igjen. Sist må ha vært Polenturen i tredje videregående. Håper jeg klarer å lure med Morten på spa. Spa er visst utrolig billig der. Håper Leif syntes det er greit om vi drar. Blir kjekt å gå tur i gatene og parkene, treffe Emiilia og Lise Marie, lese bok på kafè og glemme alt annet.

Det er søndag kveld, og uken som gikk var kjempe fin. Jentekveld med Greys og gode venner. Barnebursdag på jobb. Eksamenslesing. Si hva dere vil, men den kjekkeste tiden som student er når man sitter med andre og leser seg opp mot det som venter nå. På Choco Boco med en kjær og savnet venn. Kjærestekveld.

Det er søndag kveld, midt i november.
Jeg liker egentlig ikke november, men det er ikke så verst heller.


______

The muppets show

Har jeg en sang på hjernen, da kan dere få det også =)
Ha en fin kveld, hehe...

Go green!

Ble ikke sushi i dag likevel, men vi var på butikken og gjorde unna helgehandelen.
Der fant vi masse sunne saker:

Dagens fangst: mandariner, store hvite bønner, paprika, salat, havregryn, mini-grissinis og mitt nye prosjekt: byggryn. Aldri prøvd det før, men ser jo godt ut på reklamen. Noen som har noen erfaring med det? Har bare funnet slike som må ligge i vann over natten, noe jeg syntes virker ganske tungvindt. Gleder meg i alle fall til å smake, når jeg får surret meg til å få klargjort dem.

Har så vidt begynt å venne meg til den nye serien Go Green. I begynnelsen var jeg ganske skeptisk, siden det var nytt og alt det der, men de har faktisk utrolig mye godt. Digger dippsausene deres! De har jo alt mulig også; bønner, linser, sauser, diverse ferdig skårede grønnsaker....Det er klart til bruk - Og det er uten masse tilsetningsstoffer. Kjipt at de har så lite av det på butikken rett ved siden av her, men jeg har en plan. Hvis jeg bare handler masse av det, så kanskje de tar inn mer etterhvert =) Imens får jeg handle litt ekstra når jeg er borte ved Mortens lille residens.

Samtidig er det jo lørdag i dag, så vi unnet oss litt godis også:

Helgen er ikke bare burde burde ;)

Motivasjonskurs på BI - og JEG arrangerte!

I dag holdt vi motivasjonskurs for alle studentene på BI. Det er jo snart eksamen, og folk var forholdvis klare til å ta inn det de kunne av tips. Som fagansvarlig var det min jobb å sette alt i stand, og til å holde foredraget fikk vi inn Geir Knutsen. Ingen ringere enn favorittforeleseren min!

Var ganske spent på om folk ville dukke opp, mindre enn en uke før eksamen. Femten minutter før det begynte, strømmet folk inn - og det var sinnsykt kult når det plutselig var fullt  i salen fem på tolv. Folk kom inn hele veien, og satt i trappene og etterhvert satt de utover gulvet også.

Hadde fått penger fra BIS sentralt til å kjøpe inn pizza til deltagerne, så vi trodde vi bestilte litt ekstra, sånn at vi kunne være sikre på at det var nok. Det var ikke en bit igjen! Litt av et tårn med esker, og jeg tror de som var med lett hadde spist mer hvis de fikk sjansen.

Det var så kult å sitte og se alle menneskene og vite at dette var noe jeg har fått i stand! Håper jeg får muligheten til å gjøre dette mange flere ganger. Det å se folk være interessert og bli engasjert rundt noe jeg hadde ringt, ordnet med og fått i stand. Jeg vil gjøre det mer! Tror kanskje jeg har lyst til å jobbe med noe slikt, arrangere møter, kurs og slikt. Informere og engasjere folk. I like it!

Og han var kjempe flink. Tror nok de aller fleste fikk en liten oppvekker om hva som egentlig kreves av en, men samtidig gjorde han det overkommelig å finne veien gjennom også. Og etter eksamen, da er det jul!

Jeg vil også til Hemsedal

I dag solgte de billettene til Hemsedalturen, midt i foajeen på skolen. Jeg kom og skulle i forelesning, og selv om det var en halvtime til salget begynte, satt det en flott kø foran "salgspulten". Hemsedal var helt konge i fjor, men i år reiser jeg til Budapest, og jeg syntes liksom ikke jeg kan bruke penger på begge deler. Likevel var det ganske hardt å bare gå videre forbi køen og inn til forelesningen må jeg få si.

Kommer til å bli noen kjipe dager i Stavanger, når ingen andre er på lesesalen fordi de har "the time of their lives" i Hemsedal i stedet. Afterski og dansing på bordet vs lesing på metode? Vanskelig..

Hva skulle jeg ikke gitt for å være en av disse i dag?

Det er så utrolig mye kjekt som skjer denne våren, og jeg skulle ønske jeg kunne gjort alt. Gleder meg til de dagene jeg er i full jobb og kan unne meg ferie når jeg har vært flink. Reise til Dublin når Norwegian sender mail om at det koster 600 en vei. 600! Det er jo egentlig en drøm, hvor er det blitt av den uendelig store pengebunken? La meg reise!! Hadde alt vært ved sine fulle fem millioner, og jeg bare var født som Paris Hilton med pappas mastercard mellom fingrene - da hadde jeg reist dit også.

Egentlig er det jo ville tilstander.. At jeg kan klage over at jeg "bare" kan reise til Budapest våren 2010. Så mange som er der ute og ikke vet hva de skal gjøre med huslånet neste måned. Jeg har vel egentlig ordna meg ganske bra likevel tror jeg, så får Hemsedal heller bli værende der til neste anledning.

Noen nach er nydelige

Innimellom er nach enda bedre enn vanlig. Selv om det er lenge siden torsdag, har nachet som var her da, gjort seg fortjent til en side i historieboken om koselige nachspiel her i leiligheten. Kvelden begynte egentlig som uskyldig kollokvielesning med vin til, men etter at Sarpsborg tapte mot Kongsvinger - og personalfesten til Lyse etterhvert var over - endte en liten gjeng opp her. Med litt mer vin og gitar, var ingen av oss i seng før det stakk solstråler gjennom soveromsvinduet.

 Ah, dette tror jeg blir en av de kveldene jeg kommer til å tenke på som de glade studiedager

Well, yes, I did love New York!

On the road med Line =)

Yale - aaaa!

Velkommen til Stamford =)

Hjembyen til Line...

.....og  utrolig nydelig!

Frokost på amerikansk.. og vil du ha noe ved siden av? Mh! Prøv vann, det er rent, fersk og herlig!
Fantastisk hva man kan reklamere for nå om dagen..

*Good Times* Square og båthuset i Central Park
det fra alle filmene, så sinnsykt kult å finne igjen alle plassene i parken =)

Drinks with my BFF

Jeg var vel egentlig aldri kjempe flink til å skrive om hva vi gjorde i NY, men noe av det kan du lese her..

Hvis du var i tvil - det er ikke lov

 Word...

Hekta på pesto

De siste dagene har jeg hatt et merkelig behov for pesto hele veien. Og nei, jeg er IKKE gravid. Det begynte på onsdag, da vi fikk pizza på Studenttinget. På den var det plassert pesto og marinert kylling, noe som til sammen var helt fantastisk. Problemet mitt med å få smake noe helt fantastisk, er at jeg har lyst på det hele tiden i dagesvis etterpå.

Har hørt et eller annet sted at man får slike behov fordi kroppen har for lite av noe, men jeg aner ikke hva det skulle være i pesto som skulle virke fornuftig for kroppen å tigge etter. Alt i alt liker jeg i alle fall disse periodene ganske godt,  for det skal ikke særlig mye til for at maten er yammie så lenge den inneholder det jeg har gått rundt og hatt lyst på hele dagen.

Denne gangen er det pestosmaken som går igjen, og det har fått utslag i toast, kylling og tagliatelle, og i dag: pepperbiffstrimler og erter. Forslag til andre varianter som passer studentbudsjettet mitt taes imot med takk!

Min nye lillebror

I slutten av november blir jeg storesøster igjen.
Denne gangen er det ingen tobent sjarmør, men en firbent herlig Golden Retriever.

Hilste på ham da jeg var på østlandet sist, og gjett om jeg gleder meg til å komme hjem til jul og møte ham igjen! Han har ikke fått noe navn ennå, men jeg holder en knapp på Tim. Eller bare Lillebror. Da er det uflaks å ikke bo hjemme lenger, for da har man ikke noen stemme oppi det der. Blir nok bra uansett tenker jeg. Golden Retriever valper er antageligvis verdens nydeligste valper - og selvfølgelig skal dere få en liten sneakpeak.

'

Herremann, jeg vil bare klemme på dem herfra til evigheten!

Noen som er litt misunnelige?

Elskede eiendeler #2

Som "recovering shoppoholic" har jeg mye ting jeg ikke forstår hvorfor jeg eier, og utrolig mye jeg aldri burde brukt penger på. Samtidig har jeg endt opp med en del fantastiske ting jeg er kjempe glad i. Klær, sko og dingser jeg aldri ville vært foruten - er nå i ferd med å bli en følgesak i bloggen min. Hvis dere liker det da..

Exhibit Two:

Pilatesballen min!

En helt fantastisk investering som har gitt mye morro her hjemme, på vors, med Leif, med eksamenslesing.. Og ikke minst - man får flatere mage uten egentlig å svette noe særlig :-) Sitter du  på den foran tven en times tid, har du trent, selv om du ikke har tenkt over det. I love this!



_____

Syk, syk, syk

Ah.. Våknet i dag tidlig med den tetteste kanalen jeg har vært borti, og jeg visste det var gjort. Syk og svak tuslet jeg motvillig inn i dusjen, et kvarter til jeg skulle være i forelesning. Rakk på mystisk vis å komme tidsnok, med kjolen på snei, og formen på ca minus 2.

Det er på sånne dager jeg er ekstra glad jeg fikk vannkoker til bursdagen min, og for at de importerte termokoppen til Norge. Med te og fargeblyanter kom jeg meg merkelig nok igjennom forelesningene, men etter det var kreftene brukt opp. Jeg har tilbragt de siste fem timene uten bevissthet på sofaen.

Fra nå av blir det skjerf, votter, strømpebukser og te til en hver tid frem til april. Jeg KAN IKKE bli syk nå - det er  to uker til eksamen. Fire eksamener på åtte dager. Gi meg styrke!

Mh! Min nye bestevenn

En hektisk mandag morgen..

____

Det banker på døra..

Morten: Hva gjør du?
Karen:  Jeg er på vei inn i dusjen

Morten: Kan jeg pusse tennene?
Karen: Vet ikke, har du klart det før?

Hehehe..
Ja, det ble litt lite søvn i natt..
Ha en fin uke!



_______

Om guttene i Afghanistan

Det er mye turbulens nede i Afghanistan om dagen. Denne uken trakk FN 600 hjelpearbeidere -halvparten av de de har der nede - midlertidig ut av krigsområdene, ikke fordi de ikke trengtes mer, men fordi det rett og slett er for farlig der nede. Føler det sier sitt om hvordan tilstanden er. USA presser soldatene lenger og lenger sørover, Taliban beveger seg over i Pakistan - det virker som det aldri vil ta slutt

Husker fortsatt da jeg kom hjem fra skolen, et par dager før jeg skulle fylle 14. Først var jeg utrolig irritert fordi jeg ikke fikk sett en eller annen sit-com fordi TV2 nettopp hadde satt igang ekstra nyhetssending. Et fly hadde truffet en eller annen høy bygning. Snart var det to. Og ikke lenge etter var hele verden i krig mot terror.

Jeg kjenner ikke så mange som har vært i Afghanistan. Ruben, som var med og fløy tidligere i sommer, var der for et par år siden. Den ene andre jeg kjenner er der nå. Mads er mekaniker og er der nede og fikser og mekker i forholdsvis trygge omgivelser. Håper jeg. Det er forresten Mads som har sendt meg bildene i dettte innlegget.

- Afghanistan. Sist gang jeg så ham, gjorde han det samme hjemme i lille Eidsvoll. Ingen i den norske hæren, eller i alle fall førstegangstjenesten må reise ned dit, og det sier en del om en når man likevel velger å reise. Jeg tror aldri jeg hadde turt. 

Det har vært mye debatter om krigen i Afghanistan, men den siste tiden føler jeg også dette er et tema som er i ferd med å gå i glemmeboken hos mange. Nyhetene viser andre katastrofer, andre og mer spennende temaer - andre ting vi heller vil tenke på.

Jeg tror kanskje det virker meningsløst for mange, kriger har startet og blitt ferdige i mellomtiden. Noe av problemet for mange, tror jeg er at vi ikke helt forstår hva krigen egentlig er lenger. En stund gikk alle rundt og var redde for nye terrorangrep, men kanskje redselen har lagt seg? Føler man det ikke lenger på kroppen, glemmer man fort viktigheten av ting. - Helt til noe plutselig slår en tilbake til virkeligheten igjen.

Føler aldri jeg helt har fattet omfanget, og jeg syntes det er forferdelig at det foregår. - Men jeg tror jeg er for krigen og jeg syntes det er bra vi har soldatene våre der. For hva er vel egentlig alternativet? Det er flott at noen her i lille Norge er villige til å sette seg selv i fare for noe som er så viktig.

Slik bor de norske soldatene i leiren Mads holder til i

Klarer ikke helt å forestille meg den følelsen av å gå rundt der nede, eller følelsen de går rundt med de som venter på å få noen hjem derfra. Man vet aldri sikkert hva som vil skje videre, likevel er det noen som gjør det. Og i fare for å bli for klisjeaktig: det er takket være dem at vi er trygge hjemme. Skulle ønske jeg var flinkere til å vise det, men jeg setter i alle fall utrolig stor pris på at de reiser ned for oss.

Noen ganger er det koselig å åpne postkassen

Da jeg var liten, gledet jeg meg alltid veldig til å bli voksen. Det virket så utrolig kjekt når mamma gikk til postkassen og hentet alle konvoluttene og brevene som ventet der. Åh, så kjekt det skulle bli når alt det der var til meg! Nå - etter at jeg har flyttet for meg selv, og realitetene har slått inn, har jeg begynt å innse at jeg kanskje var litt naiv da jeg drømte om akkurat hvor kjekt det ville bli med post bestandig. Hos meg er det i alle fall stort sett regninger jeg finner når jeg åpner den boksen.

Men ikke i dag, i dag fant jeg masse koselig inni der:

Fra Ellen og Sara kom det to kjempe koselige kort. De har vært ute og reist til hver sine deler av Europa, og i motsetning til meg - husket å sende kort. Herregud, kort er noe av det koseligste jeg vet. Blir alltid like glad når det ligger små biter av ulike kanter av verdeni postkassen min. Unnskyld, unnskyld, unnskyld for at jeg glemte å sende til dere fra New York! Fra Marit fikk jeg ikke bare ett - men to blader til å fylle helgen med. Gjett om jeg har masse lesing foran meg denne fredagskvelden. (Note to self: skaff badekar i neste bolig til fremtidig bladlesing).

Tusen takk alle tre for at dere har reddet postkasse-følelsen min :-)