Å begynne å trene....

I dag ble Helene og jeg medlemmer av SiS sportssenter. Hurra!
Jada, vi skal bli spreke og vakre frem mot våren, og det skulle begynne rolig i dag. Siden det var Åpen Post med HSFS senere på dagen, og vi hadde forelesning frem til tre, stod vi egentlig og måtte velge mellom to ting: Pilates, eller Fitness Bosu. Erfarne trenere vil allerede der forvente at vi tok pilates siden vi skulle begynne litt rolig, men neida.

Siden jeg har prøvd pilates før, og ball hørtes kjekt ut, gikk vi på fitness timen. Og med time mener jeg ikke 45 minutter som i en skoletime, eller en vanlig time: Fitness varer i en time og ti minutter. Hvis noen fortsatt lurer, så er 70 minutter lenge å trene når man ikke har gjort det på en stund altså. Jeg vet ikke med Helene, men for meg ble det en relativt tøff opplevelse. Tror kanskje du kan stryke relativt til og med. Det var rett og slett hardt.

Den musikalske koordinasjonen min er omtrent på nivå med et nyfødt føll, og jeg slet ikke bare med å få til dansetrinnene i seg selv, jeg hadde store problemer med å bevege meg i samme tempo som de andre. Det er faktisk en grunn til at jeg venter med å entre dansegulvet til alle andre er lettere beruset.... På et tidspunkt trodde jeg jeg var reddet, da treneren stoppet musikken og klagde på at feil sang var satt på. "Takk Gud, det var ikke bare meg som syntes det gikk for fort" tenkte jeg letta, og grep etter den allerede tomme vannflaska. Neida, hun satt på Give it to me - med Madonna et tre ganger så hurtig tempo. Det likte jeg svært godt, takk skal du ha.

En lang stund trodde jeg faktisk jeg kom til å måtte gi opp, ettersom det stadig dukket opp nye knekkelyder i kroppen. Heldigvis kom jeg meg helskinnet igjennom. Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til likevel å melde meg inn for et semester da vi kom ut fra timen, men vi får nå se hvordan det går. Nå er vi jo to og da, gleder meg veldig til å ha en medsammensvoren i denne treningsjungelen.

Ønsk meg lykke til, jeg skal holde dere oppdatert!