verden i mine øyne: BIS-guttene hadde med Valentinesroser til oss :)

Sunday, February 14, 2010

BIS-guttene hadde med Valentinesroser til oss :)

Midt i jobbingen i stad kom plutselig Øystein, Marius og Stian inn med verdens koseligste Valentines-present til oss.. De var utrolig søte og kjempe stolte når de kom inn med disse til oss:

Det var fire veeeldig fornøyde jenter på BIS-seminar =)

3 comments:

Sara said...: jeg vil også ha rose :); 8:31 PM, February 15, 2010
Karen Marie said...: will you accept mine?; 10:02 PM, February 15, 2010
Sara said...: klart det! :D I'll continue on this journey with you...; 9:22 PM, February 16, 2010

Post a Comment

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Denne bloggen handler om livet mitt og andre sånne uinteressante ting som det. Bloggen er ganske koselig (håper jeg), forholdsvis ironisk, og skiller seg antageligvis ikke så mye ut fra noen av de andre bloggene der ute, men den handler altså om meg og mitt- og for det meste ting som er hyggelig med det.

For øyeblikket skriver jeg derfor altså om livet mitt som engasjert - men fattig - masterstudent, shopoholiker, reise - og dyreglad, kafègjenger og ellers ganske avslappa. Jeg tar for tiden en double degree i International Business på Berlin School of Economics and Law i Tyskland og Symbiosis International University i India. Det betyr at hvis jeg får det til, har jeg en europeisk master og en asiatisk MBA i slutten av dette året. Det hadde jeg vel egentlig aldri trodd at jeg skulle få muligheten til, men jeg søkte og plutselig var det blitt sånn. Så langt har det gått... hm... fint, og med alt jeg har fått være med på har jeg følt meg som en unge som bor i en sjokoladefabrikk.

Ellers? Jeg blir irritert på folk som klager over at verden er urettferdig, for det vet alle fra før. Den er drit urettferdig. Særlig hvis du bare står og ser på. Ingenting av det blir bedre av at man fokuserer på det som er kjipt i alle fall. Jeg tror det handler om å gjøre det beste ut av ting, og å tørre å ta de sjansene man drømmer om. Så får vi heller være der for hverandre da, de gangene ting ikke går som de skal.