Jeg tror aldri noen gang jeg har grått så mye av å lese noe i mitt liv.
Fant en blogg i dag om ei jente som mistet sønnen sin - hun skriver så åpent og ærlig at jeg får lyst til å reise dit og bare holde henne. Vi tror vi er der for hverandre, men herregud, vi er alt for redde for å snakke om følelsene våre. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å forstå tapet hennes. Håper aldri jeg trenger å oppleve det på kroppen.
Tror jeg nettopp har lest bloggen til en av de sterkeste og modigste menneskene jeg noen gang kommer over. Har dere tid til å lese det en dag, syntes jeg virkelig dere bør ta en titt på denne:
Min glede, min sorg, mitt liv
3 comments:
Jeg ville egentlig bare innom for å takke for kommentaren fra deg, også finner jeg dette innlegget.. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, men tusen tusen takk for gode ord. Jeg vet ikke om jeg er så sterk og så modig, jeg vet bare at det jeg skriver om er så viktig. Ikke bare for min del, men for så mange andre som også har opplevd det samme som oss. Nok en gang: Tusen takk for gode ord. Klem fra Anne
SV: tusen takk for det :) Mopser er helt herlige! Ser du også har en, supersøt! :) Fin blogg, blir å legge deg til på "leselisten" min :)
Anne: er utrolig imponert over hvordan du klarer å sette ord på det du har opplevd!
Stine: så kjekt at du likte bloggen min, mopser er de herligste vesnene jeg kan tenke meg :)
Post a Comment